Debatt

Kenneth Arctander Johansen: Stortinget havarerte narkotikapolitikken. Rusreformen kan redde den

Debatten har gitt ny kunnskap om hvilke begrensninger og muligheter som finnes for å kontrollere folks rusbruk. Derfor bør partiene gjøre en gjennomgang av hvordan politikken de har vedtatt oppfyller deres egne ruspolitiske mål. Deretter bør de vurdere å vedta rusreformen, skriver Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO.

RIO er mer lunkne til rusreformen nå enn tidligere. Årsaken er at den kan føre til en såkalt «net widening»-effekt der politiet gis økt kontroll over innbyggerne, skriver daglig leder Kenneth Arctander Johansen.
RIO er mer lunkne til rusreformen nå enn tidligere. Årsaken er at den kan føre til en såkalt «net widening»-effekt der politiet gis økt kontroll over innbyggerne, skriver daglig leder Kenneth Arctander Johansen.Foto: RIO
Kenneth Arctander Johansen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Våren 2021 stemte stortingsflertallet ned Solberg-regjeringens forslag til rusreform.

Motstanden støttet seg på politiets påstander om at de ville miste adgangen til å ransake personer som var mistenkt for bruk og besittelse til eget bruk, dersom Stortinget vedtok å avkriminalisere dette.

I realiteten var det omvendt. Avkriminalisering er det eneste troverdige alternativet som kan gi politiet muligheten til å avdekke rusbruk.

Kontrollpolitikken har nemlig fungert sånn at dersom politiet tok deg med et ulovlig rusmiddel, fikk du et forelegg eller en påtaleunnlatelse med vilkår om å inngå en såkalt «ruskontrakt» med politiet om rusfrihet og urinprøver over flere måneder. En tilnærming som Helsedirektoratet har vurdert som ikke kunnskapsbasert.

Politiet har innrettet seg etter Riksadvokaten

Sammenlignet med andre straffbare handlinger, anmeldes rusmiddelbruk sjeldent ettersom lovbruddene ikke berører tredjepart direkte. For å avdekke slike forhold er derfor politiet avhengig av å «oppdage» lovbruddene på egen hånd.

Og for å få til dette, har politiet benyttet seg av tvangsmidler som krever at lovbruddet som etterforskes har en strafferamme på mer seks måneders fengsel. Siden bruk og besittelse i loven har en slik strafferamme, har politiet ansett dette som tilstrekkelig for å ransake undertøy, mobil og datamaskin, samt å ta blod- eller urinprøver.

Skråsikkert hevdet politiet at de ville miste disse adgangene dersom bruk og besittelse ikke lenger skulle være straffbart.

Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder i RIO

Skråsikkert hevdet politiet at de ville miste disse adgangene dersom bruk og besittelse ikke lenger skulle være straffbart. Noe som ville svekke forebyggingen og føre til økt rusbruk, ifølge dem.

Derfor ble Riksadvokaten under stortingshøringen om rusreformen nødt for å presisere overfor politiet at de hadde tatt feil; at de aldri hadde hatt lov til å bruke slike tvangsmidler i mindre alvorlige saker som normalt løses med forelegg.

Riksadvokatens undersøkelser tyder på at politiet har innrettet seg, og det produseres færre brukersaker; en villet nedprioritering fra Politidirektøren.

Lovendring møter voksende problemer

I forbindelse med nedstemmingen av rusreformen, sluttet et flertall seg til et løst forlag fra Ingvild Kjerkol (Ap). Forslaget var at det skulle etableres rådgivende enheter som blant annet skulle føre ruskontroll. Personer som var tatt for ulovlige rusmiddelbruk kunne sendes dit som vilkår for påtaleunnlatelse.

Lovendringen var ikke utredet og møter derfor på stadig voksende problemer. De rådgivende enhetene står tomme, og fagmiljøene er kritiske til både ressursbruken og mandatet.

Politikere fra Senterpartiet, KrF og Frp skylder på Riksadvokaten og Høyesterett, og tar til orde for å overstyre dem og samtidig utfordre menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler ved å jobbe aktivt for å få lov til å krenke dem med både dataransaking og kroppslige undersøkelser.

Les også

Rammet sosialt skjevt

Dette er spesielt trist i og med at denne narkotikabekjempelsen har vist seg å ramme sosialt skjevt. Ungdom fra familier med mindre enn fire års høyere utdanning løper syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har en akademisk bakgrunn.

Ungdom fra familier med mindre enn fire års høyere utdanning løper syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har en akademisk bakgrunn.

Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder i RIO

Derfor er det også sannsynlig at det er disse som i all hovedsak har vært utsatt for den ulovlige tvangsmiddelbruken fra politiet. De som ikke har kunnet betjene bøtene sine har dessuten blitt satt ulovlig i fengsel.

Etter nedstemmingen av rusreformen, har flere av partiene uttrykt bekymring for at politiet har mistet den avdekkende funksjonen sin etter Riksadvokatens arbeid med å sørge for at politiets praksis var lovlig.

Som leder for en brukerorganisasjon, er jeg naturligvis bekymret for at regjeringen ikke vil beklage overfor de som er utsatt for ulovlig maktbruk, og at flere partier tar til orde for å krenke rettighetene til medlemmene våre.

Samtidig er det usannsynlig at partiene vil vinne frem med dette. I så fall må de sikre et flertall for straffeskjerping sånn at bruk og besittelse ikke lenger løses med forelegg, men fengsel, fordi samfunnet ser såpass alvorlig på rusbruk.

Skjerpet straff vil føre til tapt tillit for politiet

Respons Analyses meningsmåling fra 2021, tydet på at straffebudet bare hadde 42 prosent oppslutning. En straffeskjerping vil trolig bare bidra til ytterligere tillitstap for politiet, som blir oppfattet som en kontroversiell aktør på rusfeltet av store deler av samfunnet.

En straffeskjerping vil trolig bare bidra til ytterligere tillitstap for politiet.

Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder i RIO

For Arbeiderpartiet, som har inntatt en mellomposisjon relativt til Senterpartiet og KrF, vil en straffeskjerping skade dem i valget, særlig i byer som Oslo og Bergen. Men også i andre små- og mellomstore kommuner der Arbeiderpartiet har vært med på å vedta lokale rusreformer.

For RIOs del, er vi mer lunkne til rusreformen nå enn tidligere siden den kan føre til en såkalt «net widening»-effekt der politiet gis økt kontroll over innbyggerne.

Solberg-regjeringens rusreform understreket nemlig politiets avdekkende funksjon og inneholdt hjemmel til visitasjon av lommer og bag/sekk, samt anledning for politiet til å pålegge et oppmøte hos en rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen ved sannsynlighetsovervekt for bruk.

Enhetene skulle gi informasjon og tilby kartlegging med sikte på videre oppfølging og hjelp til dem som måtte ha behov for dette. Ettersom pålegget ikke kunne føre til straff, var det lagt opp til lavere beviskrav, slik at ransaking av mobiltelefon og kroppslige undersøkelser ville vært unødvendig.

Rådgivende enheter mottar nesten ingen saker

Nå er de rådgivende enhetene etablert, men mottar nesten ingen saker ettersom politiet mener de ikke kan gjøre jobben sin nå som de er gjort kjent med at ulovlig tvangsmiddelbruk medfører straffansvar for den enkelte betjent.

Personer som det finnes holdepunkt for at er rusavhengige, kan etter Høyesterett sine domsavsigelser, ikke gis straff lenger. Slik kan de heller ikke pålegges oppmøte for rådgivende enhet som vilkår for påtaleunnlatelse.

Nå som debatten har gitt ny kunnskap om hvilke begrensninger og muligheter som finnes for å kontrollere folks rusbruk, bør partiene gjøre en gjennomgang av hvordan politikken de har vedtatt oppfyller deres egne ruspolitiske mål.

Deretter bør de vurdere å vedta rusreformen.

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00