KI-striden i USA bør skremme norske politikere

Det som har skjedd rundt det amerikanske KI-selskapet Anthropic de siste ukene er mer enn en teknologinyhet. Det er et glimt inn i hvilken type digital verden MAGA-bevegelsen og USAs teknologigiganter ønsker å bygge. Dette burde få varsellampene til å blinke – også i Norge.

Saken viser at teknologi aldri er nøytralt. Den er alltid et uttrykk for makt, politiske og etiske verdier, og ikke minst økonomiske interesser. Altså, under de amerikanske gigantenes teknologimodell ligger det en helhetlig samfunnsmodell som de ønsker å innføre. Hvordan denne teknologien utvikles, hvem som kontrollerer infrastrukturen og hvilke regler som gjelder for bruken av den, sier noe om hvilket digitalt samfunn vi er på vei inn i.

Vil bruke Claude i autonome våpen

Selskapet hadde kontrakt med det amerikanske «krigsdepartementet» om bruk av sine språkmodeller under to klare begrensninger: De skulle ikke brukes til innenlandsk overvåking og ikke til utvikling av autonome våpensystemer. Først ble kontrakten signert med Biden-administrasjonen og Trump videreførte den i 2025.

Nå har Anthropic trukket seg fra samarbeidet da USAs krigsdepartement ønsker å bruke deres modeller for innenlandsk overvåking og autonome våpensystemer. En av de viktigste årsakene for denne endringen er Emil Michael, USAs vise-krigsminister for forskning og teknologi.

Michael har vært toppleder i Uber, investeringsrådgiver i Goldman Sachs og rådgiver i Pentagon under Obamas regjering. Han var også toppleder i selskapet Klout, som utviklet et slags sosialt kredittsystem basert på sosiale medier og ble lagt ned etter innføring av GDPR i EU. Han er også en figur preget av skandaler: han ønsket å bruke Ubers penger til å spionere på kritiske journalister, og han måtte forlate Uber etter anklager om seksuell trakassering og kritikk for dårlig bedriftskultur.

Michael er en klassisk representant for den nye makteliten, der Silicon Valley, Wall Street og MAGA-bevegelsen slår seg sammen og fremmer en autoritær og monopolistisk teknologiutvikling.

Tydelig politisk budskap

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er imidlertid ikke at en kontrakt ryker. Det skjer hver dag. Det oppsiktsvekkende er USAs krigsdepartements straffesanksjoner mot Anthropic som nå klassifiseres som supply chain risk – en sanksjon som kun har blitt brukt mot utenlandske selskaper fra fiendtlige stater. Dette kan utgjøre en eksistensiell trussel for Anthropic.

Dette er langt mer enn en kontraktstvist. Det er et politisk budskap: Amerikanske teknologiselskaper forventes å innrette seg etter en autoritær og udemokratisk teknologimodell – ellers risikerer de å bli knust av myndighetene.

Hvis digitaliseringsministerens ambisjoner realiseres uten politisk debatt, risikerer vi at Norge gjør seg selv til en digital koloni.

Disse sanksjonene avslører noen strukturelle problemer i dagens digitale markeder.

En ny form for spionasje

Det første er monopol. De mest avanserte KI-systemene i verden utvikles i dag under monopol av et lite antall amerikanske teknologigiganter. De utgjør et oligopol med en gigantisk økonomisk og politisk makt som overgår de fleste land i verden, og som er tett vevd sammen med USAs nye geopolitikk.

Resultatet er en autoritær teknologisk modell for digital utvikling der teknologi, militærmakt, sosial kontroll, overvåking og økonomisk dominans går hånd i hånd.

Det andre er at våre lover og institusjoner allerede er utdaterte i møte med digitaliserings- og KI-modellen fremmet av USAs tekoligarker.

Når amerikanske myndigheter snakker om domestic surveillance i debatten med Anthropic, handler det ikke om tradisjonell spionasje. Det handler om bruk av KI i analyse av enorme mengder data som finnes i markedet: data fra apper, sosiale medier, biler, telefoner, landbruksmaskiner og smarthjem. Alt data som selges og kjøpes i det digitale markedet. Kort sagt: data vi frivillig har gitt fra oss til private selskaper, data som noen teknologioptimister sa at det ikke var farlig å gi fra seg.