La dem spise penger

Uansett hvordan strømstøtten innrettes vil den fortatt ha blindsoner. Kontanter kan løse mange problemer.

Dagens strømstøtteordning har noen blindsoner. For det første gir den ikke god nok uttelling for energisparing. For det andre er den ikke rettferdig nok. 

La markedet sette prisen og staten demme opp for de sosiale konsekvensene. Slik kan vi både spare energi og få et mer rettferdig system.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda

Regjeringen har nettopp oppdatert strømstøtteordningen. De viktigste punktene er at kompensasjonen regnes ut basert på prisen time for time, fremfor et månedlig gjennomsnitt. Det betyr at støtten i større grad vil henge sammen med det kundene faktisk betaler. I tillegg økes støtten til 90 prosent hele året og ordningen er forlenget ut 2024.

Endringene er vel og bra, men det finnes et grep som kunne løst flere problemer og samtidig unngått å skape noen nye. Vi kunne delt ut kontanter.

Dagens ordning bidrar ikke nok til energisparing

Det er to forhold som gjør at strømstøtteordningen ikke bidrar nok til energisparing. Det ene er at taket på 5000 kWh i måneden er høyt. Normalt forbruk ligger litt over 1000 kWh måneden. En vanlig husholdning kan altså få statlig støtte til fem ganger sitt normale forbruk. I tillegg har innrettingen bidratt til at enkelte kan tjene penger på å bruke strøm. For eksempel har vi sett absurde utslag hvor folk med fastprisavtaler inviterer fremmede hjem til seg for å lade elbilen eller å dusje.

Sett fra et rent energisparingsperspektiv er det effektivt med høye priser. Dyre varer vil en forsøke å forbruke så lite som mulig av. Problemet er at høye priser gjør det vanskeligere å betale regningene, og rammer de med slankest lommebøker knallhardt. Slik sett er det treffsikkert å koble strømstøtten enda tettere opp til faktisk forbruk. 

På den andre siden kan en stille spørsmål med hvor rettferdig dagens ordning er. Det fører nødvendigvis til at de som bruker mest strøm også får mest støtte. De som bruker mest strøm er typisk folk med store hus.

Ute i distriktene er det rett nok en del folk med hus og dårlig råd. Det er det viktig å ta på alvor. Tall fra Sverige tyder på at det er en betydelig gruppe, særlig på mindre steder, som både bor i hus og har lav inntekt. I storbyene er det fort omvendt. Derfor handler ikke saken bare om fattig og rik, men også om forskjellen på by og bygd.

Det er imidlertid ingenting i veien for at en ordning for kontantutbetalinger kan ta høyde for slike geografiske ulikheter. Og det er neppe hovedregelen at de med størst hus og høyest forbruk er folkene med lavest inntekter. 

Mindre relevant hvor du bruker strøm – mer relevant hvor mye du bruker

De med små leiligheter får altså minst igjen fra statens ekstraordinært høye inntekter som følge av høye energipriser. 

Med en kontantutbetaling vil det være mindre relevant hvor du bruker strøm, og mer relevant hvor mye du bruker totalt sett.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda

For lavinntektshusholdninger som bruker lite strøm kan en se for seg at støttebeløpet i mange tilfeller vil kunne være høyere enn strømregningene. Det er penger som vil kunne komme godt med i en tid som preges av dyrtid og stadig lengre matkøer.

Et siste poeng er at dagens ordning gir et skarpt skille mellom hus og hytte. En konsekvens er at nøkterne folk med en vanlig leilighet og en beskjeden hytte, kun får støtte for førstnevnte. Da kan det være provoserende å se at folk med store hus med varmekabler i oppkjørselen får mer igjen fra staten. Det kan nok fremstå urimelig for mange. Med en kontantutbetaling vil det være mindre relevant hvor du bruker strøm, og mer relevant hvor mye du bruker totalt sett. 

Helt konkret burde en knytte utbetalingen opp til hvor mye staten tjener på de høye strømprisene, og dele det ut etter en hodepris. Så får en vurdere enkelte justeringer basert på geografi og antall personer i husholdninger. Et slikt system vil gjøre det veldig lukrativt å spare på strømmen, samtidig som mange vil kunne få mer penger å rutte med.

Slik kan vi spare energi og få et mer rettferdig system

En ny ordning bør følges opp med kraftfulle tiltak for å redusere strømforbruket i norske bygg. Sintef slo i 2021 fast at energieffektiviserende tiltak som etterisolering og installering av varmepumper kan spare oss inntil 23 TWh strøm i året. De som bor i gamle hus fra 80-tallet og tidligere kan redusere strømforbruket til om lag halvparten av dagens nivå. 

Om vi skal premiere strømsparing, må vi sørge for at alle kan være med på å spare.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda

I motsetning til nye kraftverk, har energieffektivisering den fordelen at det er ukontroversielt, og verken krever naturinngrep eller arealer. Ulempen for husholdningene er at mange energisparingstiltak er kostbare, og at støtteordningene har vært designet for folk med høye inntekter.

En alternativ strømstøtteordning bør kombinere en storstilt satsing på ENØK med å skreddersy tiltakene til å treffe flere folk med middels til lave inntekter. Om vi skal premiere strømsparing, må vi sørge for at alle kan være med på å spare.

I redelighetens navn skal det sies at ideen om kontantutbetalinger har blitt nevnt av mange. Blant norske partier er det MDG som har vært de tydeligste forsvarerne av en slik ordning. Noen ganger trengs kanskje små partier for å tørre å fronte nye ideer.

For ideen er ikke dum. La markedet sette prisen og staten demme opp for de sosiale konsekvensene. Slik kan vi både spare energi og få et mer rettferdig system.