Macron vil distansere Europa fra USA, men skaper splittelse i EU

Det er jackpot for Kina når Emmanuel Macron gjentar gloser fra Beijings ordbok for å øke avstanden til USA. Resultatet er at han kaster Taiwan under bussen, til fordel for et mer uavhengig Europa, skriver den svenske Taiwan-baserte journalisten Jojje Olsson.

Under sitt besøk i Kina sa den franske presidenten Emmanuel Macron alt som den kinesiske presidenten Xi Jinping kunne ønske å høre – og til EUs og USAs store misnøye.
Under sitt besøk i Kina sa den franske presidenten Emmanuel Macron alt som den kinesiske presidenten Xi Jinping kunne ønske å høre – og til EUs og USAs store misnøye.Foto: AP Photo/Thibault Camus, Pool/NTB
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Under sitt tre dager lange besøk i Kina i begynnelsen av måneden fikk Emmanuel Macron tilbringe rundt åtte timer med landets leder Xi Jinping, noe som ifølge den franske presidenten viser hvordan Frankrike «ikke er et land som alle andre». Før avreisen hadde også en av hans rådgivere stolt fortalt til media at det faktisk bare er noen få verdensledere som får snakke så lenge med Xi. 

Mellom røde løpere, statlige banketter, mønstringer av æresvakten på Den himmelske freds plass og teselskaper med Xi Jinping, sa den franske president alt som hans sjenerøse verter kunne ønske å høre.

Macron uttalte på forhånd at hovedformålet med turen var å overbevise Xi om å påvirke Russland til å slutte å krige i Ukraina. Men på dette punktet uteble Macrons suksess.

På en presskonferanse kunne man se Xi Jinping stå og sukke utålmodig, mens Macron holdt en utlegning om at han kunne stole på Xis evne til å overbevise Russland om å endre retning, og snakket videre om deres felles ansvar for å gjenopprette freden i Ukraina. Det var heller ikke noe nytt å melde om hverken Russland eller Ukraina i det felles kommunikeet etter møtene deres.

Den råflotte behandlingen av Macron ser snarere ut til å ha hatt påvirkningskraft i den andre retningen. For mellom røde løpere, statlige banketter, mønstringer av æresvakten på Den himmelske freds plass og teselskaper med Xi Jinping, sa den franske president alt som hans sjenerøse verter kunne ønske å høre.

En fransk visjon

I samtaler med Xi gjentok Macron viktigheten av en «multipolar» verdensorden, fri fra «kalde krigen-mentalitet» – gloser som i Beijings ordbok betyr en verden der amerikanske verdier om et liberalt demokrati må vike for Kinas politiske system.

Han sa videre at Europa må bli mindre avhengig av dollaren, og at han ikke er den rette til å bedømme situasjonen kring Taiwan.

Et av Kinas hovedmål er å skape friksjon mellom USA og Europa i den nye kalde krigen som nå tar form. For dette formålet viste Macron seg veldig nyttig.

Mot slutten av turen kom den virkelige geopolitiske bomben, da Politico publiserte et intervju der Macron argumenterte for at Europa bør unngå å bli dratt inn i en konfrontasjon mellom Kina og USA om Taiwan.

Dette som et trinn i leddet mot å oppnå europeisk «strategisk autonomi», som ifølge den franske presidenten forutsetter at vi holder oss utenfor kriser som ikke er våre.

Visjonen om Europa som en tredje stormakt har dype røtter i Frankrike, der Charles de Gaulle undergravde amerikansk politikk samtidig som han regnet med USA som garantist for europeisk sikkerhet. Som en fortsettelse på denne tradisjonen argumenterte Macron for at EU må distansere seg fra USA for å unngå å bli en amerikansk vasall.

Splittelser innenfor og utenfor EU

Et av Kinas hovedmål er å skape friksjon mellom USA og Europa i den nye kalde krigen som nå tar form. For dette formålet viste Macron seg veldig nyttig. Bare timer etter Politicos intervju krevde senator Marco Rubio å få vite hvorvidt Macron talte på vegne av hele Europa, ettersom dette kan påvirke USAs engasjement for Ukraina. 

Under Joe Biden har USA forsøkt å samarbeide med allierte for å avskrekke et kinesisk angrep på Taiwan. Macrons visjon om et Europa som per definisjon balanserer mellom USA og Kina, gjør den avskrekkende effekten betydelig mindre.

Senere siterte CNN flere amerikanske regjeringskilder som var bekymret for at Macrons kommentarer ville gjøre det vanskeligere å overbevise landets lovgivere om viktigheten av et stabilt transatlantisk samarbeid.

Vel hjemme forsøkte Macron å unnskylde seg ved å anbefale status quo og en fredelig løsning om Taiwan. Men skaden var allerede gjort, og som kronen på verket hadde han også skapt splittelser innenfor EU.

En utenrikspolitisk rådgiver for Polens president sa i radio at USA «bidrar mer enn Frankrike» til europeisk sikkerhet, og en høyt oppsatt sentraleuropeisk diplomat påpekte hvordan Macron demonterer den transatlantiske alliansen når den trengs som mest – i en tid med krig.

I Sentral- og spesielt Øst-Europa finnes det en viss «frustrasjon» med Frankrike, sa Noah Barkin ved Rhodium Group, når Macron nå ser ut til å agere på samme måte med Xi Jinping som han gjorde med Vladimir Putin rett før den fullskala invasjonen av Ukraina.

Mindre avskrekkende

I tillegg var timingen uheldig. For samtidig var Taiwans president Tsai Ing-wen på besøk i USA, der hun blant annet møtte den nye lederen for Representantenes hus, Kevin McCarthy. Som straff meldte Kina – bare timer etter at Macron hadde reist fra landet – en rekke øvelser i nærheten av Taiwan.

I tre dager ble det så simulert en omringning av Taiwan, med rekordmange kinesiske militærfly i Taiwans luftforsvarssone og for første gang et hangarskip øst for øya.

Under Joe Biden har USA forsøkt å samarbeide med allierte for å avskrekke et kinesisk angrep på Taiwan. Macrons visjon om et Europa som per definisjon balanserer mellom USA og Kina, gjør den avskrekkende effekten betydelig mindre.

---

Denne artikkelen er også publisert i svenske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.

Les også

Omtalte personer

Emmanuel Macron

President, Frankrike (La République en Marche)

Xi Jinping

President, Folkerepublikken Kina, generalsekretær, Kinas kommunistparti

Joe Biden

President, USA (demokratene)
bachelor i historie og statsvitenskap (University of Delaware), kandidatgrad i jus (Syracuse University 1968)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00