Martinsen (MDG): Regjeringen lar fornybar-eventyret seile sin egen sjø

Det går ikke så bra med det norske fornybar-eventyret. Et tosifret antall aktører trakk seg nylig fra søknadsprosessen til havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II. Det skjer kort tid etter at havvindprosjektet Trollvind utsettes på ubestemt tid. Samtidig står vi midt i en årelang konsesjonstørke for vindkraft på land.

Energikommisjonens utredning, som kom i år, understreker at Norge trenger 40 TWh fra ny energiproduksjon. Den må selvsagt være fornybar. Skal vi komme i nærheten av dette målet, er vi avhengig av en historisk innsats fra Stortinget. I hele 2022 ble det nemlig gitt konsesjoner til stusselige 0,081 TWh fornybar energi – til sammenligning lå det samme tallet på 5,294 TWh i 2013. Hvis vi skal nå Energikommisjonens mål trenger vi gjennomsnittlig 6,6 TWh i året, fra og med neste år.

Den samme utviklingen speiler seg i investeringsstatistikken; de siste fem årene har investeringene i fornybar energi sunket med 40 prosent, mens investeringene i fossil energi har økt med 16 prosent. Norge er omtrent det eneste vestlige landet der energiomstillingen går feil vei. Likevel er det vindstille på kontoret til energiminister Terje Aasland.

Terje Aaslands fornybar-moonwalk – der han tar energiomstillingen bakover, men fremstiller det som fremgang – er lett å gjennomskue.

Margit Martinsen
Medlem, Oslo MDGs bystyregruppe

Dårlige sjakktrekk

Regjeringen kan ikke pålegges hele skylda for at det går feil vei; særlig havvindplanene i flere andre land har opplevd utfordringer det siste året. Nettopp derfor er det ekstra uforståelig at regjeringen de siste to årene har lagt stein på byrden for fornybar-næringen.

Det var ikke noe sjakktrekk å innføre en tilbakevirkende ekstraskatt på fornybar energi i 2022. Kraftselskapene var tidlig ute med å varsle hvilke konsekvenser det ville ha for produksjon av ny fornybar energi. Ikke bare fordi ekstraavgiften kan tippe skåla for hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke, men også fordi et av Norges største komparative fortrinn – i tillegg til rimelig kraft selvsagt – er forutsigbare rammevilkår. 

Regjeringen har gjort havvindprosjektet til en kamparena for å vinne tilbake Giske-velgere, med sin hybridkabel-nekt.

Margit Martinsen
Medlem, Oslo MDGs bystyregruppe

Nå kan ikke kraftselskaper og investorer i Norge lenger satse på grønne prosjekter uten å måtte regne med de mulige ekstrautgiftene av politikere som ikke får budsjettet til å gå opp.

Enda verre står regjeringens hybridkabel-ultimatum seg. I stedet for å gjøre alt for å realisere den klima- og energipolitiske selvfølgen Sørlige Nordsjø II, har regjeringen gjort havvindprosjektet til en kamparena for å vinne tilbake Giske-velgere, med sin hybridkabel-nekt. Et sårt trengt tilskudd til vår nasjonale energiproduksjon står i fare for å skrotes, fordi regjeringens rammevilkår sannsynligvis ikke er levedyktige. At regjeringen nektet utbyggere å selge deler av strømmen til Storbritannia, kan fort ha vært tuen som velta lasset. Hva er vel dyrere havvind, i bytte mot å slippe å dele strømmen vår med resten av kontinentet under en felleseuropeisk strømkrise?

Fornybar-moonwalk

Regjeringen har prøvd hardt å kapitalisere politisk på havvindprosjekter som stort sett kun er arvet fra forrige regjering, samtidig som de gang på gang har gjort livet surt for fornybarnæringen.

Terje Aaslands fornybar-moonwalk – der han tar energiomstillingen bakover, men fremstiller det som fremgang – er lett å gjennomskue.

Nå er det på tide at fornybar-næringen og alle som er opptatt av et levelig klima i framtida, står sammen og setter noen krav.