MIFF fornekter virkeligheten

Jeg takker for svar fra Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred (MIFF), på mitt spørsmål om organisasjonen støtter Israels ulovlige bosettinger på Vestbredden.

Men svarets innhold er dessverre lite egnet til videre dialog.

Myrland mener at de israelske bosettingene ikke er i strid med folkeretten. Han belegger sitt syn med at «uttalelser fra generalforsamlingen [i FN] er resultat av politiske hestehandler, og med sine alliansepartnere kan land som ønsker Israels utslettelse, få flertall for nesten hva som helst som sverter den jødiske staten. Det danner ikke folkerett.»

Argumentasjonen er oppsiktsvekkende og trist i sin kunnskapsløshet og sin usaklighet.

Sitatet bygger for det første på en nedsettende omtale av FNs generalforsamling. Selvsagt foregår det politisk debatt, forhandlinger, taktiske vurderinger og jakt på kompromissløsninger i verdens viktigste arena for internasjonale relasjoner i arbeidet for et mest mulig sivilisert verdenssamfunn. 

Å kalle dette for hestehandel vitner, foruten usaklighet, om forakt for internasjonalt politisk arbeid.

Geir Kjell Andersland
Advokat og leder, Fagutvalget for barns rettigheter, International Commission of Jurists (ICJ)

Å kalle dette for hestehandel vitner, foruten usaklighet, om forakt for internasjonalt politisk arbeid. Det innebærer en holdning som utgjør en trussel mot målet om fredelig internasjonal sameksistens.

Og å mene at en resolusjon som erklærer Israels okkupasjon for ulovlig, med tilslutning fra 114 stater og bare 14 stater imot, handler om å utslette Israel, må skyldes et alvorlig tap av realitetsorientering.

Bygger på trygg folkerettslig grunn

MIFFs argumentasjon er også kunnskapsløs når Myrland i sitt svar ikke forholder seg til hverken FNs domstol (International Court of Justice), eller anerkjente folkerettslige kilder som Genèvekonvensjonene.

I sin omfattende rettslige vurdering fra juli 2024 fastslår domstolen at okkupasjonen og bosettingene er ulovlige. At bosettingene er ulovlige trengte man ingen ny vurdering for å hevde.

At de er illegale følger direkte av Genèvekonvensjon IV fra 1949: Både overføring av egen befolkning til et okkupert territorium, slik bosetterne representerer, og deportasjoner av befolkningen, som når fengslete palestinske barn og voksne sendes til soning i Israel, er forbudt etter artiklene 49 og 76.

FNs resolusjon, som Myrland fnyser av, bygger på trygg folkerettslig grunn, og slett ikke på noe «hestehandlet» mål om å utslette Israel.