Myrstad og Stolpestad: Stortingsvedtaket er et oppgjør med forretningsmodellen til verdens største selskaper

Den 12. desember kan bli en merkedag for kampen mot «big tech», de store, internasjonale teknologiselskapene. Et klart flertall på Stortinget gikk inn for at regjeringen skal vurdere hvilket handlingsrom vi har til å regulere digitale tjenester, «med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer». 

Dette høres kanskje tørt og teknisk ut. Men bak disse ordene skjuler det seg et oppgjør med forretningsmodellen til verdens største selskaper.

Overvåkningsbasert markedsføring

Den dominerende forretningsmodellen på internett handler om å vise oss annonser. I et forsøk på å gjøre disse annonsene mest mulig «relevant», samles det inn enorme mengder personopplysninger om deg og meg. Dette har utviklet seg til et altomfattende overvåkningssystem, hvor nærmest alt vi foretar oss blir lagret, sammenstilt og delt med et utall kommersielle virksomheter. Vi kaller dette fenomenet overvåkningsbasert markedsføring. 

Du har kanskje latt være å søke etter noe pinlig fordi du ikke vil forfølges av sjenerende annonser? Alt dette bidrar til å undergrave flere grunnleggende menneskerettigheter.​​​​​​​

Finn Myrstad og Ingrid Westgaard Stolpestad

Overvåkningsbasert markedsføring er en viktig bidragsyter til en rekke av problemene på internett i dag. Kategorisering og oppdeling av forbrukere gjør det mulig å diskriminere grupper, for eksempel ved å kun vise enkelte jobbannonser til menn, eller for å ekskludere enkelte grupper eller individer fra å se en boligannonse. Målrettingen av budskap basert på intime opplysninger om oss, gjør det enklere å manipulere oss, slik vi har sett i forbindelse med valgkamp i andre land. Dersom informasjonen kommer på avveie, kan det misbrukes for å skade oss, slik vi har sett når lokasjonsdata brukes til å spore opp kvinner som besøkte abortklinikker i USA. 

Den overvåkningsbaserte markedsføringen har også blitt en viktig inntektskilde for aktører som lager og sprer desinformasjon og hatbudskap. Samtidig fører den altomfattende overvåkningen til at vi endrer adferd – du har kanskje latt være å søke etter noe pinlig fordi du ikke vil forfølges av sjenerende annonser? Alt dette bidrar til å undergrave flere grunnleggende menneskerettigheter.​​​​​​​ 

At Stortinget har stemt for å utrede dette, anser vi som en anerkjennelse av truslene forretningsmodellen innebærer.​​​​​​​

Finn Myrstad og Ingrid Westgaard Stolpestad

Norge i front 

Et forbud mot overvåkningsbasert markedsføringen vil ha store konsekvenser for forretningsmodellen til de største selskapene i verden. Det ville etablert Norge som en internasjonal frontkjemper for menneskerettigheter. At Stortinget har stemt for å utrede dette, anser vi som en anerkjennelse av truslene forretningsmodellen innebærer.​​​​​​​

Det er heller ikke bare Stortinget som har satt dette på dagsordenen. Personvernkommisjonen har gått inn for å utrede et forbud mot adferdsbasert markedsføring. At Stortinget nå peker sammen veien, betyr at regjeringen må utrede dette. Vi håper at utredningen resulterer i konkrete tiltak, som vil stanse de løpende bruddene på våre rettigheter som skjer på nett.

Da blir Norge en internasjonal ledestjerne i kampen mot rettighetsbrudd på nett.