Naturorganisasjoner: Vern 30 prosent av havet!

Havet vi skal leve av

Norske havområder er nesten seks ganger større enn våre landområder, og vi er en av verdens største fiskeri- og havnasjoner. De levende ressursene er fornybare, så lenge de forvaltes godt. Vi har verdens største kaldtvannskorallrev, store områder med svamphager og tareskoger, iskantens enorme planktonblomstring, en av verdens lengste kystlinjer med produktiv fjære og unike fjorder.

Alt dette gir gyte- og oppvekstområder for flere av verdens største fiskebestander. Her er også fuglefjell, underlige dyphavsdyr, og beiteområder for hval og andre sjøpattedyr som svømmer innom Norge på sine lange pendlerreiser. Et levende hav tilbyr oss både overskudd vi kan høste av, men også livsviktige økosystemtjenester: fra å holde havet rent til produksjon av oksygen, lagring av karbon, store naturopplevelser og bidrag til folkehelse.

Marint vern gir mest effekt for naturen

Et internasjonalt team publiserte 29. februar en unik studie om effekter av marint vern flere steder i verden. Ved å plassere ut undervanns-videoovervåking kunne forskerne bekrefte at vernede havområder rommer mye større og flere fisker enn ubeskyttede havområder. Tidligere vernestudier blant annet i norske hummerreservat bekrefter det samme: Selv enkle tiltak som å fjerne tråling, garn, ruser og teiner, gir positiv effekt for sjølivet, og aller best virker totalfredning. 

Det er ikke «bærekraftig» å skremmes opp av en bunntrål eller et seismikkslep om du egentlig trenger å være i fred.

Truls Gulowsen & Christian Steel

Sameksistens, for eksempel mellom fiskere og oljeutvinning, har lenge vært mantraet i norsk havforvaltning. Legg gjerne til «100 prosent bærekraftig bruk». Utgangspunktet for denne tankegangen er at hele havet skal være tilgjengelig for mennesker, ingenting skal vernes. Dette er i utakt med ny kunnskap. For livet i havet gir sameksistens alle steder liten mening. Det er ikke «bærekraftig» å skremmes opp av en bunntrål eller et seismikkslep om du egentlig trenger å være i fred.

Endringsblindheten er stor. Husker vi at det var kveite, steinbit og store hummer helt inne i fjæresteinene? Husker vi smaken av selvfisket steinbit og villaks?

Det Norge trenger mest av alt, er ikke mer av «100 prosent bærekraftig bruk» av havet, men å verne noen områder 100 prosent. Først da kan vi skjønne hvor nedfisket og ødelagt havet vårt er, og hvor stort potensialet for å gjenoppbygge bestander og naturmangfold er. Om vi tør å innføre sterkt beskyttede marine reservat der dyrelivet får være i fred for fiske, fangst og utslipp, vil vi kunne se det som ellers er skrikende usynlig: det skulle vært ti-gangen flere og større sjødyr. Dette opplever man nemlig de stedene i verden som har etablert ekte og sterkt havvern. 

Når vi vet oppskriften på flere og større fisker, trenger Norge mer enn dagens null prosent ekte havvern. Vi oppfordrer Stortinget til å sette rammer for næringsinteressene og gi livet i havet tilbake minst 30 prosent av Norges kyst- og havområder. Dette vil være å følge rådene i FNs Naturavtalen. Norge har mye hav, og vi må gjøre vårt! 

Husker vi at det var kveite, steinbit og store hummer helt inne i fjæresteinene?

Truls Gulowsen & Christian Steel

Når Stortinget skal behandle forvaltningsplan for havområdene, forventer vi aller først at arealer aktuelle for marint vern blir identifisert. Det er allerede gjort en grundig jobb med å kartlegge særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norsk hav, samt spesielt viktige fugleområder (IBA) og viktige naturtyper langs kysten som kan danne grunnlaget for nye marine reservat. Næringer som bunntrål, havvind, oppdrett og annen utvinning må deretter holde seg unna de marine verneområdene.

Og PS: Vi kan så klart ikke tillate industrielt fiske eller ressursuttak i marine verneområder. Norge må styrke etablerte marine nasjonalparker, sjøfuglreservater og andre marine verneområder slik at vern faktisk gir vern.