Nav-reformen: Fra én dør inn til en vegg av problemer

En varslet systemkrise

Intensjonen var én dør inn, raskere overgang fra trygd til arbeid og effektiv forvaltning av ytelser. Resultatet? Lange køer, uavklarte saker, milliardsprekker i IT-prosjekter, feiltolkning av regelverk som har svekket rettssikkerheten – og nå sist: 2,3 milliarder kroner utbetalt til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll.

Dette er ikke en administrativ utfordring. Det er en systemkrise. Og den kom ikke som en overraskelse. 

Det er på tide med en ny Nav-debatt – ikke om kosmetiske endringer, men om selve fundamentet.

Torbjørn Sølsnæs
Bransjedirektør barnehager, NHO Geneo

Da Stortinget vedtok reformen, manglet det ikke på advarsler. Utvalget bak NOU-en foreslo en enklere modell: samordning av pensjon og arbeid, sammen med kommunale sosialtjenester – slik Bondevik II-regjeringen opprinnelig ønsket. Men politisk prestisje trumfet faglige råd. Reformen ble vedtatt mot bedre vitende. Vi bygget en mastodont ingen har klart å styre. 

Så vi må stille det store spørsmålet igjen: Er Nav egentlig en god idé – eller har vi skapt et system som aldri kan fungere etter intensjonen?

Nav må bygges om

Dette handler ikke om å peke finger, men om å sikre velferdsstatens bærekraft. Vi trenger en forvaltning som gir økonomisk trygghet, rask avklaring og som kobler mennesker til arbeid. Når hundretusener står utenfor arbeidslivet og arbeidsgivere mangler folk, har vi ikke råd til å la systemet fortsette å svikte.

Vi kan ikke lenger skylde på «kompleksitet» eller «manglende ressurser». Dette er et politisk ansvar.

Det er på tide med en ny Nav-debatt – ikke om kosmetiske endringer, men om selve fundamentet. Vi har brukt to tiår på å sminke et system som ikke fungerer. Nå må vi erstatte symptombehandling med problemløsning.

Nav må bygges om fra grunnen av – eller erstattes.