Debatt

NBBL-direktør: Når du sliter med strømregningen, skal du håpe på regjeringen eller EU?

Regjeringen gjør livet unødvendig surt for energifattige folk som sliter med høye strømregninger. Hvis ikke regjeringen sier «ja takk» til en bit av EUs gigantiske sosiale klimafond, blir det mindre penger til energisparing og vanskeligere å nå krevende klimamål, skriver Christian-Marius Stryken, direktør for interessepolitikk og jus i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

I mange land må fattige velge mellom mat og varme. «Det ville være veldig praktisk for energifattige i Norge om EUs sosiale klimafond kan bidra til å betale for helt nødvendig energisparing», skriver NBBL-direktør. Han mener at hvis i Norge skal få penger fra EU-fondet til energifattigdom, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan. 
I mange land må fattige velge mellom mat og varme. «Det ville være veldig praktisk for energifattige i Norge om EUs sosiale klimafond kan bidra til å betale for helt nødvendig energisparing», skriver NBBL-direktør. Han mener at hvis i Norge skal få penger fra EU-fondet til energifattigdom, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan. Foto: Heiko Junge / NTB
Christian-Marius Stryken
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I 2026 starter EU en gigantsatsning på energisparing: EUs sosiale klimafond.

Energifattige som sliter med høye energikostnader skal få penger fra fondet, som er på om lag 86 milliarder euro eller 989 milliarder kroner. Fondet skal, ifølge EU, komme på toppen av penger hvert enkelt land bruker på energisparing og økt energiproduksjon i bolig og bygg.

Praktiske tiltak som nye vinduer, bedre isolering, varmepumper og solceller på taket. Slike tiltak – som mange boligeiere ikke har råd til – blir det flere av i årene fremover når Norge kommer til å gjennomføre EUs nye bygningsenergidirektiv.  

Selv om Norge har sagt ja til å delfinansiere fondet, har regjeringen så langt ikke tenkt å hente ut penger fra fondet. 

Christian-Marius Stryken
Direktør for interessepolitikk og jus i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Hvordan ble EUs sosiale klimafond aktuelt i Norge? Fra 2027 har regjeringen funnet ut at det tjener norske interesser at Norge blir med på EUs kvotesystemet for klimagassutslipp også i sektorene skipsfart, transport og bygg. EU-kommisjonen har invitert Norge til å delta i klimafondet. Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (i Energi og klima 10.11.24.) er Norges bidrag kvoter vi bare får dersom Norge er med på utvidelse av EUs kvotehandel. Norge bidrar med 5,5 milliarder kroner til EUs sosiale klimafond over åtte år.

«Solidaritetshandling» for hvem?

Selv om Norge har sagt ja til å delfinansiere fondet, har regjeringen så langt ikke tenkt å hente ut penger fra fondet. Merkelig nok. Når statsbudsjettene tynges av helse, forsvar og stadig flere eldre kan penger fra EU-fondet komme godt med. Utenriksminister Espen Barth Eide omtaler fondet som en «solidaritetshandling» med EU. Men oppsiktsvekkende nok - og annerledes andre europeiske land - vil ikke regjeringen at EU-fondet skal utbetale penger til nordmenn som sliter med strømregningen. Norge gir, men vi ikke ha noe tilbake. Når regjeringen er solidarisk med folk som bor i EU, er det kanskje verdt å gjøre mer også for «energifattige» i Norge? 

Les også

Dansker og svensker får EU-penger

I dag bidrar regjeringen med om lag 4 milliarder kroner i året til ENØK i bolig og bygg. Sintef konstaterer at 4-5 milliarder kroner årlig i støtteordninger er nødvendig, slik at boligeiere og næringslivet også skal investere egne penger. Da kan målet om 10 TWh redusert strømbruk bygg bli en realitet i 2030. Frem til 2032 ligger våre naboland Sverige an til å få 0,62 prosent og Danmark 0,5 prosent av fondet. Når fondet er gigantisk, blir selv en lav prosent penger: Sverige kan få 6,1 milliarder kroner og Danmark 4,9 milliarder kroner. Hva Norge kan motta er ukjent, men sammenlikner vi med nabolandene er dette summer som kan settes i arbeid. 

Hvis energifattige i Norge skal få penger fra EU-fondet, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan.

Christian-Marius Stryken
Direktør for interessepolitikk og jus i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Fondet bør med andre ord være like viktig i Norge som i våre naboland og resten av Europa, selv om vi i Norge «fyrer med» ren, fornybar strøm, der andre bruker gass og kull. Spart strøm i bolig og bygg er helt nødvendig for å kutte klimagassutslipp i industri og transport.

«Energifattig» på norsk – «meat or heat»?

Den populariserte definisjonen av energifattigdom i EU er når du må velge mellom «heat or meat». Så langt finnes ingen definisjon av «energifattigdom» på norsk. Vanligvis omtaler vi energifattige som grupper med lav inntekt. Også her i landet er det folk som sliter med strømregningen. Folk med lav inntekt bor vanligvis i eldre, dårlig vedlikeholdte boliger, som eldre borettslag. Det er mye som skal til for at disse har råd til helt nødvendige tiltak, som nye vinduer, bedre isolasjon, energisparende varmepumpe eller solceller på taket. Investeringskostnaden er for stor selv om alle vet at det betyr lavere strømregning i år fremover. Det er her EUs sosiale klimafond, og selvsagt norske støtteordninger, er helt avgjørende for å dra investeringskostnaden ned, slik at det investeres i energisparing.

«Praktisk tilnærming» haster i praksis

«Vi har en praktisk tilnærming» forsikrer Vedum når Energi og klima spør om det vil være et paradoks om Norge betaler til EUs sosiale klimafond uten å få penger tilbake. Ja, la oss håpe hele regjeringen raskt finner ut av hva en «praktisk tilnærming» betyr i praksis. Det ville være veldig praktisk for energifattige i Norge om EUs sosiale klimafond kan bidra til å betale for helt nødvendig energisparing. Nå haster det for regjeringen å vise hva en praktisk tilnærming betyr i praksis. Hvis energifattige i Norge skal få penger fra EU-fondet, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan. Regjeringen må vise sterk politisk vilje, og nødvendig detaljkunnskap om bolig og bygg, slik at den sosiale klimaplanen blir godt tilpasset norske behov. NBBL – på vegne av borettslag og sameier – etterlyser konkrete tiltak og penger mot «energifattigdom». Vi er klare. Er regjeringen? 

Les også
 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024