Bli abonnent
Annonse
Debatt

Norge må med når Europa inviterer til tidenes innovasjonsløft

EUs konkurranseevnefond skal fungere som Europas felles finansieringspott for bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk ny teknologi – fra idéstadiet til fullskala industrialisering. Dette er det flere grunner til at Norge bør være med på, mener innleggsforfatteren.
EUs konkurranseevnefond skal fungere som Europas felles finansieringspott for bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk ny teknologi – fra idéstadiet til fullskala industrialisering. Dette er det flere grunner til at Norge bør være med på, mener innleggsforfatteren.Foto: Tom Hansen og REUTERS/Murad Sezer
5. mars 2026 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Som mye annet fra EU er fondets navn lite fengende, men satsingen er stor og budskapet tydelig: EU setter europeisk konkurranseevne øverst på agendaen. Europa står i en ny global virkelighet med et aggressivt Russland, et ambisiøst Kina og et selvhevdende USA.

Norge står i det samme. Statsbudsjettet for 2026 prioriterte forsvar og helse, og neste års budsjett vil neppe bli enklere. Dette er bildet når Stortinget må vurdere norsk deltakelse i konkurranseevnefondet og kostnaden det vil ha. Vurderingen krever kunnskap om hva fondet er, hvilke muligheter det gir, hvordan nasjonale og europeiske virkemidler henger sammen og hva vi risikerer ved å stå utenfor.

EU etablerer et nytt «superfond»

Konkurranseevnefondet er foreslått som en del av EUs neste budsjettperiode og lanseres i 2028. Fondet skal fungere som Europas felles finansieringspott for bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk ny teknologi – fra idéstadiet til fullskala industrialisering. Det skal mobilisere hele den finansielle verktøykassen EU rår over: tilskudd, lån, egenkapital, garantier og kjøpekraft gjennom offentlige anskaffelser.

Konkurranseevnefondet vil samle 14 nåværende EU-programmer i ett fond. Dette «superfondet» skal dekke et bredt spekter av satsingsområder, fra grønn industri og kunstig intelligens til romfart, helse og forsvarsteknologi. Samtidig øker den totale finansieringen betydelig: Bare satsingen på beredskap, sikkerhet og forsvarsindustri alene økes fem ganger.

Fondet representerer ikke noe helt nytt for oss i Norge. Det er en videreføring, samling og forsterkning av et samarbeid vi kjenner. Norge deltar allerede i 13 av de 14 programmene som vil gå inn i fondet. Erfaringene med programmer som Horisont Europa viser at norske forskningsmiljøer og bedrifter lykkes i konkurransen, at vi bidrar med høy kvalitet og at vi får betydelige gevinster tilbake.

Les også

Tre grunner til at Norge bør være med

  1. Deltakelse virker: Norske aktører henter ut mer fra EU-programmer enn det Norge betaler inn for å delta. I tillegg til den økonomiske returen er det viktig å fremheve verdien av deltakelse både for den enkelte bedrift og for Norge. Vi får tilgang til internasjonale markeder, kunnskap og nettverk. Norske bedrifter får plass i europeiske verdikjeder og kan samarbeide med de beste. Det styrker vår kunnskap, vekst og innovasjon.
  2. Norge trenger det: En styrket satsing på konkurransekraft og en tredobling av budsjettet til innovasjon er å svare på utfordringer vi deler med våre europeiske naboland. Vi bør absolutt delta der ny kunnskap og nye markeder utformes. At Norge står utenfor når Europa bygger de teknologiene som skal sikre energiberedskap, grønn omstilling, kritiske råvarer, militær kapasitet, kunstig intelligens og rominfrastruktur – det kan gjøre oss både mindre relevante og mer sårbare. Fordi vår omstillingsutfordring er stor, trenger vi kanskje EUs innovasjonsverktøy mer enn EU selv gjør.
  3. Deltakelse er strategisk viktig: Full deltakelse i konkurranseevnefondet handler om mer enn bare programmet: det er et strategisk valg for norsk økonomi, sikkerhet og samfunnsutvikling. Den nære koblingen mellom programutviklingen og EUs strategiske agenda gir deltakelse verdi. I en tid med geopolitisk uro og økt vektlegging av sikkerhet, forsvar og teknologi, gir fondet Norge mulighet til å samarbeide om kritiske områder og sikre vår relevans i Europa.

Tiden går fort, og dette er en EU-diskusjon mange ikke vet at vi må ta.

Håkon Haugli
Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Det koster, men vi har ikke råd til å stå utenfor

Kostnaden ved deltakelse vil bli høy. Men kostnadene ved å stå utenfor vil sannsynligvis være enda høyere, i markedsadgang, i teknologiutvikling og i sikkerhet. Det vil også frata oss innflytelse i europeiske satsinger som uansett vil prege utviklingen av teknologi, industri og sikkerhet i vår del av verden i årene som kommer.

For å sikre størst mulig effekt av deltakelsen trenger vi også å styrke de nasjonale ordninger som bidrar til at norske bedrifter benytter seg av mulighetene i det europeiske samarbeidet. Deltakelse er en investering i Norges innovasjonsevne og vår sikkerhet og posisjon i Europa. EKF er ikke et EU-tiltak som Norge må støtte – det er et Norge-prosjekt som Europa muliggjør. En forutsetning for at vi skal kunne dra nytte av EUs virkemidler, er at våre nasjonale mekanismer er på plass. Det vil ikke være mulig å erstatte det nasjonale forsknings- og innovasjonssystem med et europeisk. De ene muliggjør det andre.

EUs største innovasjonsløft noensinne starter i 2028. Tiden går fort, og dette er en EU-diskusjon mange ikke vet at vi må ta. Europa samler kreftene i et løft for innovasjon og konkurransekraft.

Det bør Norge være med på. 

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026