Øremerkingen av midler til natur og klima er riktig tiltak

Regjeringen har lansert en rekke nye verktøy som kan bidra til å redusere nedbygging av natur. Det største og mest kompliserte er utviklingen av et naturregnskap, en oversikt over hvor mye som er nedbygd og hvor mye natur som er igjen.
Det er også laget en første versjon av et kart over grå arealer. Forberedes denne oversikten over hvilke områder som er forringet eller bygd ned, kan det åpne for mer gjenbruk av arealer fremfor ytterligere nedbygging av urørt natur.
Alle disse verktøyene er gode tiltak, men de bremser ikke naturtapet av seg selv. De løser ikke opp interessekonflikter mellom ulike utbyggingsformål og verdien av intakte økosystemer.
Alle de små enkeltinngrepene, som til sammen blir en stor sum, skjer i kommunene.
Anders Skrede
Politisk rådgiver, Naturviterne
Alle de små enkeltinngrepene, som til sammen blir en stor sum, skjer i kommunene. Kommunen er lokal planmyndighet, og det er kommunestyret som åpner for nye hyttefelt i fjellet eller omdisponerer friluftsområder til næringsbruk.
Skal de nye verktøyene fungere etter intensjonen, må de kommunale fagmiljøene som skal ha kompetanse til å bruke dem, forsterkes. Det er i fagmiljøene den lokale kunnskapen om hvilke myrer og skoger, nedlagte industritomter og flomutsatte områder finnes. Det er i fagmiljøene lokalpolitikerne kan hente gode råd og kunnskap om konsekvenser ved ulike valg.
Komplekst spenn av oppgaver
Det er derfor svært positivt at Kommunekommisjonen har merket seg den krevende utfordringen miljøforvaltningen står i. I klartekst skriver kommisjonen at «På natur- og klimaområdet vil kommunale beslutninger kunne ha betydelig eksterne og langsiktige virkninger». Videre mener kommisjonen at natur- og klimaområder i mindre grad er underlagt styring gjennom juridiske virkemidler, enn for eksempel de store velferdsområdene.
Kommisjonen ser derfor behovet for øremerking av tilskudd til natur og klimaformål. Den kommer også med en anbefaling om å slå sammen de tre ordningene natursats, klimasats og tilskudd til klimatilpasning.
En mest mulig intakt natur og mer forebyggende innsats er den viktigste forsikringen vi kan gi oss selv i møte med klimaendringene.
Anders Skrede
Politisk rådgiver, Naturviterne
På 90-tallet fikk kommunene øremerkede tilskudd til miljøvernrådgivere gjennom MIK-reformen (Miljøvern i kommunene). En tilsvarende tiltakspakke kunne oppdateres med tanke på dagens situasjon; hvor kommunene er forventet likt å håndtere et stadig mer komplekst spenn av natur- og klimaoppgaver, uavhengig av kommunens størrelse og tilgjengelige fagressurser.
En kan se for seg at større kommuner kan kvalifisere for tilskudd alene, mens det legges inn insentiver for å etablere større fagmiljøer, gjennom interkommunalt samarbeid, for de mindre kommunene. Det vil samtidig kunne gjøre det lettere å rekruttere ved at en kan skilte med større fagmiljøer å bli del av. Det er en utfordring for mange kommuner å få tak i riktig kompetanse.
Betaler seg selv
I fremtiden kommer vi ikke unna mer ekstremvær med økt risiko for skade og tap av hus og bygninger, matjord og skogområder. En mest mulig intakt natur og mer forebyggende innsats er den viktigste forsikringen vi kan gi oss selv i møte med klimaendringene.
En tiltakspakke som styrker det kommunale natur- og klimaarbeidet, vil derfor over tid kunne betale seg selv i sparte utgifter.
Artikkelen er skrevet av
- Kaos på krisemøte om BankID. Advarer om worst-case scenario
- Høyre heiser kjernekraft-fanen: – Gir ingen mening å utelukke det
- Rødgrønt hysteri
- Amerikanske tilstander i kjønn- og seksualitetsdebatten?
- Åpner for mer styring av kommunene: – Usikker på om det blir fakkeltog om vi samler innsatsen på digitalisering



















