Øremerkingen av midler til natur og klima er riktig tiltak

Komplekst spenn av oppgaver

Det er derfor svært positivt at Kommunekommisjonen har merket seg den krevende utfordringen miljøforvaltningen står i. I klartekst skriver kommisjonen at «På natur- og klimaområdet vil kommunale beslutninger kunne ha betydelig eksterne og langsiktige virkninger». Videre mener kommisjonen at natur- og klimaområder i mindre grad er underlagt styring gjennom juridiske virkemidler, enn for eksempel de store velferdsområdene.

Kommisjonen ser derfor behovet for øremerking av tilskudd til natur og klimaformål. Den kommer også med en anbefaling om å slå sammen de tre ordningene natursats, klimasats og tilskudd til klimatilpasning. 

En mest mulig intakt natur og mer forebyggende innsats er den viktigste forsikringen vi kan gi oss selv i møte med klimaendringene.

Anders Skrede
Politisk rådgiver, Naturviterne

På 90-tallet fikk kommunene øremerkede tilskudd til miljøvernrådgivere gjennom MIK-reformen (Miljøvern i kommunene). En tilsvarende tiltakspakke kunne oppdateres med tanke på dagens situasjon; hvor kommunene er forventet likt å håndtere et stadig mer komplekst spenn av natur- og klimaoppgaver, uavhengig av kommunens størrelse og tilgjengelige fagressurser.

En kan se for seg at større kommuner kan kvalifisere for tilskudd alene, mens det legges inn insentiver for å etablere større fagmiljøer, gjennom interkommunalt samarbeid, for de mindre kommunene. Det vil samtidig kunne gjøre det lettere å rekruttere ved at en kan skilte med større fagmiljøer å bli del av. Det er en utfordring for mange kommuner å få tak i riktig kompetanse.

Betaler seg selv

I fremtiden kommer vi ikke unna mer ekstremvær med økt risiko for skade og tap av hus og bygninger, matjord og skogområder. En mest mulig intakt natur og mer forebyggende innsats er den viktigste forsikringen vi kan gi oss selv i møte med klimaendringene.

En tiltakspakke som styrker det kommunale natur- og klimaarbeidet, vil derfor over tid kunne betale seg selv i sparte utgifter.