Oljefondets grenseløse naivitet

Tid for handling

Når vi kjenner de fatale konsekvensene klimaendringene vil få for mennesker, planeten og økonomien, er det ingen tvil om at det må settes makt bak kravene om omstilling. Den største makten ligger hos investorene. Flere internasjonale fond har allerede gitt opp å påvirke fossilselskaper i riktig retning og trukket investeringene sine ut av fossilindustrien. Det gjelder blant annet nederlandske PFZW, som er et av de største pensjonsfondene i Europa. Derfor er det ekstra skuffende å se at NBIM ikke engang legger opp til større bruk av styringsvirkemidler som stemmegivning, aksjonærforslag eller nedsalg. Fondet har heller ingen tidsramme for hvor lenge selskaper kan ignorere forventningene til klimaansvarlighet før det får konsekvenser. 

Handlingsplanen kan ikke beskrives som noe annet enn en papirtiger, hvor fine ambisjoner blir tannløse i mangelen på verktøy som faktisk bidrar til endring. 

Når NBIM svikter sitt ansvar for å håndtere klimarisiko må Stortinget pålegge NBIM å faktisk bruke aksjonærmakten sin til noe mer enn dialog. Samtidig må NBIM få nye verktøy for å redusere klimarisiko så mye som mulig. Ett slikt verktøy kan være å forby fondet å investere i nye obligasjoner til fossilselskaper, med mindre de er eksplisitt øremerket grønne prosjekter som møter kravene til International Capital Market Association (ICMA) for grønne obligasjoner. På denne måten kan man hindre ny finansiering av fossilprosjekter, samtidig som man beholder muligheten til å påvirke selskaper fra innsiden der det er hensiktsmessig. 

Ikke alle vil omstille

Samtidig må vi anerkjenne at mange fossilselskaper ikke er interessert i å omstille seg. De fortsetter tvert imot å lete etter nye olje- og gassressurser, selv om disse kan ende opp som verdiløse i en verden som allerede har funnet mer fossilressurser enn vi kan bruke dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen. Mange selskaper sier rett ut at de ikke vil satse på fornybart, og motarbeider aktivt ny klimalovgivning gjennom lobbyvirksomhet. Oljefondet har i dag et eget klimakriterium i de etiske retningslinjene, men dette har knapt blitt brukt. Ingenting tyder på at NBIM ønsker å bruke eksklusjon som virkemiddel, selv når selskaper saksøker egne aksjonærer for klimaforslag. Stortinget må senke terskelen for bruken av dette kriteriet, slik at de selskapene som motarbeider det grønne skiftet, kan fjernes fra fondets portefølje.

Oljefondets tålmodighet med fossilverstingene må ta slutt. Det er hverken etisk eller økonomisk ansvarlig å fortsette å pøse ressurser inn i en industri som ødelegger planeten vår. Når forvalterne i NBIM ikke synes å ville bruke sin makt til å begrense risikoen klimakrisen utgjør, må Stortinget gjøre jobben for dem.

---

For ordens skyld: Diego Alexander Foss er samboer med Altingets nyhetsredaktør Eira Lie Jor. Hun har ikke vært involvert i debattredaksjonens vurdering og arbeid med dette innlegget.