Bli abonnent
Annonse

Omstridt EU-forslag: – Med «chat control» får du aldri privat kommunikasjon igjen

– Konsekvensene for personvernet blir veldig store hvis EUs forslag om «chat control» blir gjeldende. – Du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen, advarer Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet. 
– Konsekvensene for personvernet blir veldig store hvis EUs forslag om «chat control» blir gjeldende. – Du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen, advarer Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet. Foto: Elin Sørsdahl
23. oktober 2025 kl. 05:00

– Når alle får kommunikasjonen sin gjennom-scannet er vi inne på en «slippery slope», sier Tobias Judin, sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet.

– Vi er ute på glattisen?

– Ja, det er en fin måte å si det på. Konsekvensene for personvernet blir veldig store. Du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen. Det er realiteten her, advarer Judin.

EUs forslag som diskuteres i disse dager, innebærer at det blir lovpålagt for tek-plattformene å scanne all kommunikasjon, som e-post, SMS og nettmeldinger – også fra krypterte meldingstjenester som WhatsApp, Signal og Telegram.  

Eierne bak Signal har truet med å stenge tjenesten i Europa hvis forslaget blir vedtatt. 

– Det er ikke uten grunn det kalles «chat control». Det er snakk om å bryte eller omgå kryptering. Da kan plutselig ingen av oss være sikre mer. Det får veldig store konsekvenser, sier Judin.  

Hensikten bak «chat control»-forslaget er å oppdage bilder og videoer, som inneholder seksuelle overgrep mot barn.

Frykter fristed for pedofile

Spredning av grov seksuell vold mot barn på internett er fordoblet de siste fem årene, ifølge EU-kommisjonen.

I fjor ble det rapportert seks millioner bilder og videoer av seksuell vold mot barn fra nettadresser i Europa. Mørketallene er store.

CSAM-forordningen ble lagt fram i 2022 av tidligere EU-kommissær Ylva Johansson. Hun frykter at uten tvungen scanning av all kommunikasjon vil myndighetene stå maktesløse. Europa blir et paradis for pedofile. 

Konsekvensene for personvernet blir veldig store. Du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen.

Tobias Judin
Seksjonssjef for internasjonal avdeling, Datatilsynet

En midlertidig ordning om frivillig sporing av innhold går ut i 2026. Selskaper som Microsoft, Meta og Google sporer og rapporterer denne type innhold frivillig i dag. For noen av sine tjenester.

Datatilsynet understreker at ved etterforskning av f. eks overgrep mot barn, må man tåle inngrep i den private sfæren.

– Intensjonen er jo veldig god. Det er snakk om å gå etter svært alvorlig kriminalitet. Da må typisk personvernet vike, sier Judin.

Personvern er likevel en menneskerett og kan ikke bare settes til side, minner han om. 

– Det er her det begynner å bli vanskelig for oss. Her mener vi lovforslaget rett og slett går for langt. Kryptering har en utrolig viktig rolle i samfunnet vårt. Det er mange som har legitimt behov for å kommunisere trygt, sier Judin. 

Det kan være kilder som snakker med journalister. Opposisjonelle som melder med hverandre.

Judin sier det er en reell fare for at autoritære regimer kan misbruke «chat control».

– Dette er ikke snakk om målrettet overvåking, som brukes for å avdekke alvorlig kriminalitet. Innføres «chat control» må alle tåle overvåking.

Flaggede feriebilder

Eks-kommissær Johansson sammenlikner teknologien, som skal brukes for å oppdage overgrepsmateriale, med en narkohund. Den snuser på all bagasje, men markerer bare der det er mistanke om narkotika.

– Må vi ikke godta dette for å bekjempe noe av den verste kriminaliteten som finnes? 

– Se for deg at hver gang du går ut eller inn i en bygning, så står det en narkohund der og skal snuse på deg. Det er det vi snakker om her, sier Judin.

Det er uklart hvor godt teknologien vil fungere i praksis, og den kan gjøre feil. Et eksempel er at feriebilder av barn på strand kan bli flagget som overgrepsmateriale. 

– Dette kan ramme folk som kommuniserer med familie og venner. Mennesker som er uskyldige og som aldri har gjort noe galt. I verste fall kan du rapporteres som overgriper inn til en politimyndighet, som helt uskylding. Vi snakker om noe av den mest alvorlige kriminaliteten vi har i samfunnet. Men det er også noe av det mest belastende å bli uskyldig anklaget for, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet. 

Legger fram kompromiss-forslag

Motstanderne har fått nytt håp om at «chat control» skal parkeres for godt.  I øyeblikket er 12 medlemstater for forslaget, ni er mot og seks er usikre. (Se faktaboks) 

Slik stiller EU-landene seg til «chat control»

Disse er for «chat control»: Bulgaria, Kroatia, Kypros, Danmark, Frankrike, Ungarn, Irland, Litauen, Malta, Portugal, Romania, Spania

Disse er mot: Østerrike, Tsjekkia, Estland, Finland, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Polen, Slovenia

Usikre: Belgia, Hellas, Italia, Latvia, Slovakia, Sverige

 

 

Den viktigste motstanderen er Tyskland, som også er et folkerikt land. Forslaget må vedtas med kvalifisert flertall. Flertallet må bestå av minst 15 EU-land, som representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.

Tyskerne begrunner motstanden med at ordningen kan misbrukes til å overvåke landets innbyggere.

– Uprovosert chatovervåking må være tabu i en rettsstat. Privat kommunikasjon må aldri være under generell mistanke, sa nylig den tyske justisministeren Stefanie Hubig.

Den sosialdemokratiske politikeren lovet at Tyskland aldri ville gå med på et slikt forslag.

– Vi må også gjøre fremskritt i kampen mot barnepornografi på EU-nivå. Men selv de verste forbrytelsene rettferdiggjør ikke å ofre elementære rettigheter for innbyggerne. 

Men selv de verste forbrytelsene rettferdiggjør ikke å ofre elementære rettigheter for innbyggerne.

Stefanie Hubig
Justisminister, Tyskland

Det danske EU-formannskapet har ikke gitt opp å få gjennom en form for «chat control». Danskene vil legge fram et nytt kompromiss-forslag for justisministerne i desember.  

– Vi må bryte med den fullstendig feilaktige oppfatningen om at kommunikasjon på krypterte meldingstjenester er en rettighet for oss alle,  sier justisminister Peter Hummelgaard, fra det danske sosialdemokratiske partiet.

På EUs justisministermøte i Luxembourg 14. oktober lovet han å fortsette forhandlingene.

– Vi vil selvsagt fortsette de pågående og konstruktive forhandlingene mot et bærekraftig kompromiss», sa Hummelgaard til journalister tirsdag. 

– Til syvende og sist er dette også en diskusjon om hvordan vi kan regulere og forplikte private plattformer, private selskaper, til å sikre at de også tar ansvar for større samfunnsmessige bekymringer, la han til.

Les også
 

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026