Oslo kommunes toppsjefer blant landets best betalte: – En luksus Oslo ikke har råd til

Den best betalte toppsjefen i Oslo kommune tjente nesten 5,6 millioner kroner i 2024. Nest høyest lønn hadde sjefen i Oslo Pensjonsforsikring med nesten 5,2 millioner kroner. Han fikk i tillegg en bonus på over 1,2 millioner fra sin tidligere stilling i selskapet.
Det viser en kartlegging Altinget har gjort av lederlønningene i Oslo kommunes selskaper.
Sammenlignet med selskaper eid av andre kommuner, er det store forskjeller i lønnsnivåene. Hafslunds konsernsjef er blant de best betalte i bransjen, mens lederne i kollektivselskapene Ruter og Sporveien tjener betydelig mer enn kolleger i andre kommuner.
Det er de enkelte styrene som fastsetter lederlønningene. Samtidig har Oslo kommune aksjemajoritet i flere selskaper, blant annet Hafslund, Oslo Pensjonsforsikring og Sporveien.
Det betyr at kommunen har flertall til å bestemme lønnspolitikken og styresammensetningen i selskapene.
Hafslund på lønnstoppen
Byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North (H), forsvarer det høye lønnsnivået til Hafslund-sjef Finn Bjørn Ruyter:
– Ja, administrerende direktør i Hafslund har en høy lønn, men han har også et stort ansvar. I fjor leverte Hafslund rett under 2 milliarder til Oslo kommunes bykasse, skriver hun i en e-post til Altinget.
Samtidig peker byråden på at lønnen er moderat sammenlignet med tilsvarende selskaper. Blant annet tjente Ruyter mindre enn sjefene i børsnoterte Cloudberry Clean Energy og Arendals Fossekompani.
– Når det er sagt, er lønnen til administrerende direktør moderat sammenlignet med både børsnoterte selskaper og Norges største kraftaktør Statskraft. Lønnen var omtrent på nivå med tilsvarende stillinger i andre kommunalt eide selskaper som Å energi og Lyse og har hatt en utvikling i tråd med den generelle lønnsveksten, sier Leirvik North.
- Statkraft, kr 6 571 787
- Hafslund, kr 5 590 886
- Å energi, kr 5 287 000
- Nordkraft, kr 4 939 000
- Lyse, kr 3 617 000
- Haugaland kraft, kr 3 431 000
- Eviny, kr 3 314 000
- Tafjord kraft, kr 2 713 769
Skal ikke være lønnsledende
I Oslo kommunes eierskapsmelding fra 2023 ble det vedtatt fast at «godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Hensynet til moderasjon skal ivaretas».
Retningslinjene gjelder for alle aksjeselskaper der Oslo kommune har eierandeler, og kommunen forventer at selskapene følger disse.
Under kan du se hva øverste leder i Oslo kommunes selskaper og kommunale foretak tjener.
Bonusfest i Oslo Pensjonsforsikring
Sjefen for Oslo Pensjonsforsikring, Lars Haram, hadde den største bonusen i 2024. I tillegg til å ha nest høyest lønn på 5,2 millioner kroner, fikk direktøren med seg en bonus på drøyt 1,2 millioner fra sin tidligere stilling som investeringsdirektør i selskapet.
Konsernsjefen i KLP, hadde til sammenligning en lønn på 5,4 millioner kroner i 2024.
Direktørene tjener mest i kollektivbransjen
Størst lønnsgap finner man innen kollektivtransporten. I Ruter, som eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, tjente direktøren over 2,8 millioner i 2024. Direktøren i Sporveien hadde en lønn på 2,9 millioner.
Til sammenligning hadde direktøren i AtB (Trøndelag) en årslønn på i underkant av 1,8 millioner kroner.
Byråd for miljø og samferdsel Marit Vea (V) skriver i en e-post til Altinget at det er sterk konkurranse om kompetanse, både med private og offentlige virksomheter:
– Godtgjørelsen til administrerende direktør i Ruter fastsettes av styret. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Styrets fastsettelse skal ivareta hensynet til moderasjon og ikke bidra til urimelige forskjeller, skriver Vea i en e-post.
– Konkurransen om gode ledere foregår i marked som består av tilsvarende selskaper i samme sektor, men også av selskaper og virksomheter i andre sektorer. Ruter har en omsetning på 14 milliarder kroner og frakter rundt 400 millioner passasjerer årlig, noe som tilsvarer over halvparten av alle kollektivreiser i landet, skriver Vea i videre.
SV: – En luksus som Oslo ikke har råd til
SVs gruppeleder og medlem av finansutvalget, Omar Samy Gamal, reagerer på lønnsnivået i kommunens selskaper.
– Dette er en luksus som Oslo ikke har råd til. Spesielt i en tid der byrådet kutter i barnehager, i laget rundt eleven på skolene, i psykisk helse og i bydelenes tilbud til barn og unge, sier Gamal.
Han viser til at bystyret har vedtatt en eierskapspolitikk som tydelig sier at direktørenes lønninger ikke skal være ledende.
– At lederlønningene fortsetter å øke og er lønnsledende, kan vi ikke akseptere, SV-politikeren.
– Når direktøren i Ruter og direktøren i Hafslund har lønnsledende lønninger, så er det i strid med bystyrets vedtak.
Vil stramme inn lønnspolitikken
Gamal mener Oslo kommune må bruke sin rolle som generalforsamling til å stramme inn lønnspolitikken ytterligere i kommunale selskaper.
Når direktøren i Ruter og direktøren i Hafslund har lønnsledende lønninger, så er det i strid med bystyrets vedtak
Omar Samy Gamal
SVs gruppeleder i Oslo bystyre
– Som generalforsamling kan kommunen gi tydelige føringer om at lønningene ikke skal være lønnsledende. Hvis det ikke blir fulgt opp, må vi fra bystyrets side gjøre vedtak som pålegger byrådet å stoppe denne lønnsveksten, sier han.
Han sammenligner situasjonen med privat sektor:
– Hvis et privat selskap må kutte i sine ansatte, er det god skikk at ledelsen også tar en del av støyten. Ledelsen kan ikke være skjermet fra kutt i kommunen og samtidig stikke av med skyhøye lønninger.
SV-politikeren mener utviklingen svekker folks tillit til kommunen som arbeidsgiver og eier.
– I en situasjon der det kuttes så mye i tjenester som folk er avhengige av i hverdagen, tror jeg mange reagerer på at lederlønningene fortsetter å øke. Det er god politikk å ha greie lønninger for direktørene slik at vi får riktig kompetanse, men de skal ikke være lønnsledende, sier Gamal.
- Avviser BankID-kritikk: – Ansvaret ligger hos de som leverer tjenesten
- Stoltenberg holdt innlegg på elitemøte, men det finnes ikke noe manus
- Stortingsrepresentant får ikke besøke tollstasjon – ber om avklaring av ansattes ytringsfrihet
- Det er ikke «kaos» når tilsyn gjør jobben sin
- Det gjenstår å se om et lobbyregister faktisk kommer på plass




















