Påvirker geopolitikken muligheten til å levere bedre digitale tjenester?

Verdiene våre settes på prøve

Digitaliseringsstrategien ble til i en betydelig mer stabil verdenssituasjon. Det betyr ikke at målene er feil, men at virkemidlene og risikovurderingene må oppdateres i takt med en verden der digitale verdikjeder er blitt sikkerhetspolitikk.

Åpenhet, innsyn, meroffentlighet, tilgjengelighet og deling av data er prinsipper vi holder høyt i norsk forvaltning og i digitaliseringsarbeid. Men i lys av endringene i geopolitikken møter vi flere vanskelige dilemmaer: Hva skjer når disse verdiene i seg selv blir en sårbarhet? Hvordan kan vi dele mer og samtidig beskytte bedre? 

Er vi rigget for en digital fremtid der geopolitikk ikke bare er en ramme, men en direkte driver for våre prioriteringer?

Joakim Lystad, Tomas Berg og Øyvind Husby

Ansvaret for digital sikkerhet er for fragmentert 

Norge fikk sin første lov om digital sikkerhet 1. oktober 2025. Digitalsikkerhetsloven skal bidra til å styrke motstandskraften i viktige samfunnsfunksjoner. Gjedrem II-utvalget kom nylig med sin rapport der det pekes på et behov for å gå gjennom ansvarsdelingen for digital sikkerhet.

Selv om ansvaret for digital sikkerhet er klart plassert i den enkelte virksomhet og hos øverste leder, er en stadig større del av risikobildet knyttet til forhold utenfor virksomhetens egen kontroll. Det gjelder særlig digitale verdikjeder, felleskomponenter, leverandørforhold og andre strukturelle avhengigheter som påvirkes av den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Geopolitikken forsterker denne utfordringen ytterligere. Når digitale infrastrukturer, plattformer, leverandørkjeder og dataflyt i økende grad inngår i et bredere sikkerhetspolitisk og strategisk landskap, blir det enda tydeligere at digital sikkerhet ikke kan behandles som et rent virksomhetsinternt anliggende. Ansvarsdelingen må i større grad reflektere at risikobildet er strukturelt, sektorovergripende og påvirket av forhold som den enkelte virksomhet ikke alene kan styre. 

Vi trenger mer enn veiledere

Er vi rigget for en digital fremtid der geopolitikk ikke bare er en ramme, men en direkte driver for våre prioriteringer? Det korte svaret er nei.

Etatsledere forventes nå å håndtere trusler som er langt større enn deres eget samfunnsoppdrag, budsjett eller egen kompetanse tilsier. Samtidig skal de levere gode tjenester til stadig økende forventning fra brukerne, gjennomføre digital transformasjon og svare ut politiske krav. Mange står i vanskelige avveininger mellom brukervennlighet og risiko, innovasjon og sikkerhet. Samtidig mangler mange kompetanse til å håndtere dagens sikkerhetspolitiske trusselbilde.

Resultatet er at ulike etater gjør egne risikovurderinger av de samme utfordringene – parallelt. Vi mener det er et tomrom. Det er en manglende kobling mellom regjeringens overordnede strategier og virksomhetenes faktiske forutsetninger til å operasjonalisere disse. 

Det holder ikke å publisere veiledere som det er opp til virksomhetene å operasjonalisere.

Joakim Lystad, Tomas Berg og Øyvind Husby

Vi ser noen tydelige behov:

• Sterkere nasjonal styring: Det er behov for tydelig definerte grenser, standarder og prioriteringer. Det holder ikke å publisere veiledere som det er opp til virksomhetene å operasjonalisere.
• Kompetanseløft for toppledere: Topplederne må ha mer kompetanse. Vi trenger et kompetanseløft for å minke gapet mellom økte krav om sikkerhetsvurderinger og evnen til å faktisk gjøre gode vurderinger. Vi trenger også arenaer for erfaringsdeling og læring av hverandre.

Departementene må være med på de nye risikoavveiningene

Statlige virksomhetsledere mottar tildelingsbrev fra sine departementer med krav, prioriteringer og forventninger til måloppnåelse. Det er en etablert og nødvendig del av den ordinære styringsmodellen. Men når digitalisering, sikkerhet og geopolitikk i økende grad griper inn i hverandre, oppstår det spørsmål som går langt utover det den enkelte etats- eller direktoratsleder med rimelighet kan forventes å avveie og besvare alene. Det krever at departementene har kompetanse og vilje til å være med på de nye risikoavveiningene.