Redaktør: Ligner et demokratisk problem at klimamålene er vanskelige å forstå 

Norge har meldt inn ett mål til Parisavtalen, inngått én kompleks klimaavtale med EU som sannsynligvis blir endret, og laget ett eget norsk mål som ikke er bindende. Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes mener det er et problem at klimamålene er vanskelige å forstå. Her får du dem forklart.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) strammet til det norske målet til Parisavtalen i fjor høst. Redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, synes det er et problem at de norske klimamålene er vanskelige å forstå.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) strammet til det norske målet til Parisavtalen i fjor høst. Redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, synes det er et problem at de norske klimamålene er vanskelige å forstå.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / Energi og Klima
Elisabeth Bergskaug

Hva skal egentlig Norge og norske politikere innfri på klimafeltet innen 2030? Det er ikke helt enkelt å få oversikt over. Vi har flere forpliktelser, noen rettslig bindende, andre ikke.

Norge skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990. Det er vår forpliktelse under Parisavtalen. 

For å klare dette, har Norge inngått en rettslig bindende avtale om å gjennomføre kuttene sammen med EU, med bruk av deres klimaregelverk.

Parisavtalen og EU-avtalen er våre internasjonale forpliktelser på klimafeltet, og her har Norge et visst handlingsrom til å oppfylle forpliktelsene uten at alle klimakuttene tas her hjemme. Det åpner også regjeringen for å gjøre hvis det blir nødvendig i en helt fersk proposisjon til Stortinget. 

Regjeringen har i tillegg laget et eget omstillingsmål for norsk økonomi, der ambisjonen er å kutte 55 prosent av utslippene i hele den norske økonomien, altså på norsk territorium. Det skal bidra til å framskynde omstilling utover det dagens virkemiddelbruk har bidratt til, skriver regjeringen i sin klimastatus- og plan. 

Omstillingsmålet er verken en internasjonal forpliktelse eller rettslige bindende, da det ikke er lovfestet i den norske klimaloven. Hvis Norge ikke klarer dette målet, er det «kun» et løftebrudd fra Ap/Sp-regjeringen. 

Ligner på et demokratisk problem 

Anders Bjartnes, redaktør for Norsk klimastiftelses avis Energi og Klima, mener det er vanskelig å holde tunga rett i munnen når man snakker om målet i Parisavtalen, klimaavtalen med EU og omstillingsmålet for norsk økonomi.

Det er et problem at klimamålene er vanskelige å forstå. Det gir uklare styringssignaler

Anders Bjartnes
Redaktør Energi og Klima

– Det er et problem for alle som driver med dette, både for politikere, embetsverk, næringsliv og offentligheten, at disse klimamålene er vanskelige å forstå. Det gir uklare styringssignaler, sier Bjartnes til Altinget. 

Selv om det er lettere sagt enn gjort, skulle han ønske seg at myndighetene la seg mer i selene for å gjøre det enklere. 

– Det ligner på et demokratisk problem at klimamålene er så vanskelige å forstå, så komplekse. 

Tredelt EU-avtale med tre ulike forpliktelser 

Kompleksiteten trer fram når man dykker ned i materien. 

På grunn av avtalen med EU, er Norge i realiteten bundet til EUs klimaregelverk fram mot 2030. 

Klimaregelverket består av tre pilarer: 

  1. Kvotepliktig sektor (industri, olje og gass, luftfart og noe energiforsyning). 
  2. Ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, oppvarming av bygg, avfall og noe industri og energiforsyning). 
  3. Areal- og skogbrukssektoren (forvaltet skog, påskoging, avskoging, dyrket mark, beitemark og våtmark). 

Hver av disse har egne regelverk og mål. 

For ikke-kvotepliktig sektor har EU laget en innsatsfordelingsforordning, der hvert EU-land, samt Island og Norge, bidrar med et fastsatt klimakutt, beregnet på grunnlag av økonomiske forutsetninger og kostnadseffektivitet. Per i dag er avtalen at Norge skal kutte 40 prosent sammenlignet med 2005 (her er det altså ikke 1990 som gjelder). 

Kuttene er regnet om til årlige nasjonale utslippsbudsjett for hvert år mellom 2021 og 2030, som Norge må klare. Norge ligger per nå bak skjema på å levere utslippskuttene som kreves av EU. 

I 2021 manglet det et kutt på 200.000 tonn CO2-ekvivalenter (alle klimagasser regnet om til CO2) for å klare klimabudsjettet med EU det året. Dette er utslipp vi skylder EU, og må kutte et senere år før 2030 isteden.

Ola Elvestuen (V) var klimaminister da Norge inngikk en bindende klimaavtale med EU.
Ola Elvestuen (V) var klimaminister da Norge inngikk en bindende klimaavtale med EU. Foto: Heiko Junge / NTB

Gapet kan øke fra 13 til 20 millioner tonn 

I sin klimastatus- og plan beregner regjeringen at vi med nåværende avtale ligger an til å mangle 12,9 millioner tonn klimakutt i perioden 2021-2030 for å oppfylle avtalen med EU i 2030. Det tilsvarer mer enn alle utslippene fra olje- og gassektoren i dag. 

Mye tyder på at dette gapet kan bli større, fordi avtalen mellom EU og Norge kan bli strammet inn. 

Etter at avtalen ble inngått, har både Norge og EU forsterket sine klimamål. Nå har også EU oppdatert sitt klimaregelverk, som innebærer innskjerpelser. 

Regjeringen tar derfor høyde for at forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor kan endres fra dagens avtale om 40 prosent kutt til en ny avtale om 50 prosent kutt. I et slikt scenario ligger Norge an til å mangle 20,7 millioner tonn klimakutt mellom 2021 og 2030, ifølge klimastatus- og plan. 

Regjeringen har i planen skissert opp hvordan dette gapet kan tettes med nye grep, der økte klimaavgifter og endrede krav til bruk av biodrivstoff kan gi de største kuttene. De skal rapportere på resultatene og hvor stort gapet ligger an til å bli i neste klimastatus- og plan, som legges fram sammen med statsbudsjettet for 2024.

Les også
 

Skal i forhandlinger: – Kan ikke få i pose og sekk 

Norge skal ha en formell dialog med EU om og på hvilke vilkår de ulike delene av det oppdaterte klimaregelverket skal tas inn i avtalen, ifølge regjeringen. 

Redaktør Anders Bjartnes påpeker at det er uklart hvordan innskjerpelsen fra det gamle til det nye EU-regimet eventuelt skal implementeres. Han tror ikke regjeringen har særlig mulighet til å bestemme hvilke vilkår Norge skal ta inn og ikke. 

– Vi kan ikke få pose og sekk. Det er lite trolig at vi får utnytte fleksibiliteten med kvotehandel til å nå målet uten å ta alle forpliktelsene samtidig, sier han. 

– Tror du det er et alternativ for regjeringen å la være å endre avtalen med EU, og bli stående på et mål om 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor? 

– Det er en teoretisk mulighet for det, men regjeringen sier så sent som i revidert budsjett at de tar sikte på å videreføre avtalen. Jeg tror det ville sett veldig rart ut hvis Norge ikke skjerper dette på samme måte som alle EU-land. 

Uklart hvordan kvotepliktig sektor skal gjøres opp 

Den andre pilaren i EU-avtalen er EUs kvotesystem, kalt Emission Trading System (ETS). Der blir det satt et tak på den totale mengden klimagasser som kan slippes ut for bedrifter som er omfattet av systemet. Taket blir redusert over tid, sånn at utslippene går ned.

Det er lite trolig at vi får utnytte fleksibiliteten med kvotehandel til å nå målet uten å ta alle forpliktelsene samtidig

Anders Bjartnes
Redaktør Energi og Klima
 

Omtrent 140 norske selskaper var omfattet kvotesystemet per 2022. Innenfor taket får eller kjøper selskapene utslippskvoter for utslippene sine. Hvert år må de ha nok kvoter til å dekke alle utslippene, ellers får de store bøter. 

Prisen på kvotene endrer seg over tid, basert på etterspørsel i markedet. En høy kvotepris gir insentiver til å gjennomføre egne kutt istedenfor å kjøpe dyre kvoter. Den norske CO2-avgiften, som skal opp til 2000 kroner per tonn i 2030, kommer i tillegg til kvoteprisen. 

Inntil nylig skulle EU, Norge og Island samlet kutte 43 prosent i kvotepliktig sektor. Nå har EU vedtatt å øke ambisjonen til 62 prosent kutt innen 2030. Fordi Norge er del av EUs kvotesystem, må vi delta i det endrede klimakvoteregelverket, men vilkårene for å ta det inn i EØS-regelverket må avklares. 

For avtalen med EU har det ikke noe å si om utslippskuttene i kvotepliktig sektor skjer i Norge eller i EU-land, så lenge man til sammen klarer 62 prosent kutt innen 2030. Det har derimot noe å si for Norges forpliktelse til Parisavtalen, der Norge må bokføre de utslippene som faktisk finner sted i Norge. 

EU og Norge må gjennomføre et oppgjør om alle utslippskuttene for perioden 2021-2030, slik at ingen klimakutt meldes inn dobbelt til Parisavtalen, og Norge melder inn riktig tall for seg. Per nå er det ikke bestemt hvordan oppgjøret mellom EU og Norge skal skje. 

Det må partene lage noen regler for. Inntil de reglene er klare, kan ikke regjeringen gi et sikkert svar på om avtalen med EU vil være nok til å ta de norske klimakuttene til 55 prosent innen 2030 eller ikke. 

Hvor mange millioner tonn CO2 Norge kan regne inn som sine gjennom kutt som er oppnådd gjennom samarbeidet med EU er altså uavklart, sier Bjartnes. 

Han mener dette illustrerer poenget med at klimamålene er vanskelige. 

– Vi er medlem av EUs klimapolitikk, men EU og Norge har separate mål under Parisavtalen. Vi har outsourcet politikk-utformingen, men vi er ikke en del av EUs samlede forpliktelse i forhold til Parisavtalen. 

Stort gap på skog og arealbruk, og uavklart hvordan det skal telle 

Den tredje pilaren i avtalen med EU er et mål om at klimagassutslippene fra endringer i skog- og arealbruk ikke skal være høyere enn opptakene, en såkalt netto null-forpliktelse. 

Framskrivninger fra NIBIO viser at Norge ligger an til å bryte denne forpliktelsen. Istedenfor at utslippene holdes i null eller går ned, ligger Norge an til å ha et samlet årlig netto utslipp, og gap til forpliktelsen, på 6,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 

En stor andel av utslippene kommer fra avskoging, som følge av bygging av boliger, hytter og veier. 

Hvis netto null-forpliktelsen blir innfridd i EU samlet sett, kan Norge ta i bruk en kompensasjonsmekanisme som reduserer det årlige utslippsgapet til 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge klimastatus- og plan. 

Igjen ser ting annerledes ut i forhold til Parisavtalen enn til EU-avtalen. I dette tilfellet er det uklart hvilken rolle skog og arealbruk skal spille for Norges eget 2030-mål. 

Ifølge regjeringen skal ekstra innsats for å kutte utslipp og øke opptak innen skog- og arealbruk regnes med i klimamålet. Opptak og utslipp fra skog- og arealbruk er imidlertid ikke med i referanseåret for Parisavtalen, 1990. Norge har foreløpig ikke definert hva som kan regnes som ekstra opptak og utslipp, og hva det skal regnes i forhold til. 

«Det gjenstår å avklare nærmere», skriver regjeringen i en fersk proposisjon til Stortinget om endringer i klimaloven. 

Samtidig gjenstår det bare 6,5 år til 2030-målene skal være oppfylt.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00