Rettigheter for pasientene kan gi økt personellbehov i helsevesenet

I forrige uke sluttet et klart flertall i Stortingets helse- og omsorgskomité seg til en merknad om å gjennomgå pasient- og brukerrettighetsloven. Det er positivt. Samtidig er det en gyllen mulighet til å følge opp Helsepersonellkommisjonens anbefaling om å se på hvilke konsekvenser de innførte rettighetene har hatt for personellbehovet i helse- og omsorgssektoren. Den muligheten må regjeringen nå gripe.
Helsepersonellkommisjonen leverte sin rapport for to år siden, der de estimerte et behov for 150.000 flere ansatte i helsesektoren i 2040. Kommisjonen mente Helse- og omsorgsdepartementet burde vurdere å evaluere de senere års innførte rettigheter «for å få bedre innsikt i hvordan ny politikk henger sammen med økte personellbehov på dette området». Kommisjonen slo samtidig fast at konsekvenser for bemanningen burde inngå i beslutningsgrunnlaget for nye tiltak og ny politikk.
Ni av ti toppledere hos Spekters medlemsvirksomheter i helsesektoren sier at de har et udekket kompetansebehov allerede i dag.
Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør, Spekter
I dag finnes rundt femti lovfestede rettigheter for pasienter og brukere innenfor helse og omsorg. Tallet har økt gjennom en årrekke.
Den økte bruken av rettighetsfesting påvirker lederes muligheter til å disponere ressurser på en effektiv måte og til å bidra til en helhetlig prioritering av helsetjenestens samlede ressurser. I tillegg følges rettighetene gjerne opp av et utvidet rapporteringsregime for å sikre at rettighetene blir oppfylt.
Helsepersonellkommisjonens anbefalinger må fortsatt ha stor oppmerksomhet. Utfordringene i sektoren forsterkes framover. Ni av ti toppledere hos Spekters medlemsvirksomheter i helsesektoren sier at de har et udekket kompetansebehov allerede i dag.
Det er dette som er den store utfordringen i helsevesenet. Derfor er det viktig at pasientrettighetenes konsekvenser for personellbehovet blir tydelig kartlagt.
Artikkelen er skrevet av
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Her skal partitoppene tale på 1. mai
- Første Frp-landsmøte etter brakvalget: – De burde skifte navn til Administrasjonspartiet
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt



















