Sandra Borch: Noen ganger bør en flere tusen år gammel nyhet sette dagsorden

Hvete er blant de eldste kulturplantene i verden og har en sentral plass i myter og fortellinger.

«Å skille klinten fra hveten» brukes i Bibelen som et bilde på å skille det gode fra det vonde.

Knut Hamsun beskriver i «Markens Grøde» hvordan Isak Sellanrå blotter hodet i respekt når han sår sitt korn.

At kornet fremdeles har en sentral posisjon i jordbruket og i politikken, er mildt sagt fascinerende. Kornavlinger er, og har alltid vært, noe langt mer enn gule aks på en åker og antall tonn i en statistikk. Korn er en uunnværlig ressurs som metter millioner av mennesker, og som er lett å lage og flytte. Derfor er korn politikk. Slik har det vært i uminnelige tider, og den politiske betydningen er ikke blitt mindre det siste året. Tvert imot.

Målretta politikk gav resultater

Den 2. mars i fjor møtte jeg kornbransjen på et møte i Askim. Usikkerheten i salen var stor. Det var en uke siden invasjonen i Ukraina, gjødselprisene var historisk høye og kornprisene på verdensmarkedet skjøt i været. Det var nødvendig for meg å sende et tydelig signal om at det ville komme tiltak i jordbruksoppgjøret som kom til å styrke norsk kornproduksjon og selvforsyning.

Vi leverte i jordbruksoppgjøret. Målprisene for korn fikk et betydelig løft og det ble gjort tiltak for at importert prisvekst på råvarer til fôr ikke skulle få svært dramatiske følger for norsk husdyrnæring.

Kornprodusentene leverte på åkeren, både før, under og etter jordbruksoppgjøret. At værgudene i tillegg leverte med gode vekstforhold i de sentrale kornområdene, var akkurat som det skulle være.  

Tall og trender jeg kan like

Hvete er det dominerende matkornet i Norge. Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at 72 prosent av hvetemelet vi brukte i fjor, var laga av norsk hvete. Dette er fantastisk med tanke på at vi til langt utpå 70-tallet knapt produserte mathvete her i landet.

Dette er tall og trender jeg kan like

Sandra Borch
Landbruks- og matminister (Sp)

Som følge av krigen i Ukraina, var kornprisene på verdensmarkedet høye og uforutsigbare i hele fjor. Prisutviklingen vil fortsatt være usikker, men det samla behovet for import blir mindre på grunn av den gode norske kornhøsten.

Dette er tall og trender jeg kan like og som i aller høyeste grad viser at korn er politikk. Økt andel av norsk hvete, og av norsk korn generelt sett, kan knyttes opp mot helt sentrale mål og ambisjoner i regjeringas jordbrukspolitikk: økt selvforsyningsgrad, bedret matvareberedskap og styrket konkurransekraft mot import.

Å fjerne tollvernet er ingen løsning

Jeg har nettopp deltatt på møte i Global Forum for Food and Agriculture. 

Jeg blir skremt over hvordan enkelte her hjemme forsøker å skåre billige poeng gjennom å foreslå og fjerne tollvernet.

Sandra Borch
Landbruks- og matminister (Sp)

Min kollega fra Sør-Sudan fortale om dramatiske klimaendringer som utfordrer matproduksjonen. Områder som før var fruktbare er på kort tid forvandlet til ørken. Dette gjør sterkt inntrykk og setter våre hjemlige utfordringer i perspektiv. 

I mitt innlegg i møtet la jeg vekt på betydningen av nasjonal og lokal produksjon for matsikkerheten. Jeg opplever at stadig flere ser betydningen av dette. Jeg blir skremt over hvordan enkelte her hjemme forsøker å skåre billige poeng gjennom å foreslå og fjerne tollvernet. Det hjelper hverken norske forbrukere eller verdens fattige å bygge ned norsk matproduksjon.  

Mål om 90 prosent norsk

Det går mot en ny våronn med nye muligheter for norsk korn. Hele verdikjeden fra kornbonde til handelsstand har gjennom «Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein» blitt enige om at 90 prosent norskprodusert matkorn innen 2030 er en realistisk ambisjon. Slikt blir en landbruks- og matminister svært glad for å høre.

Alle aktørene har en viktig jobb å gjøre, men aller viktigst er de norske kornbøndene som nok en gang satser og har trua på en god avling. De står i en stolt tradisjon og de er uunnværlige.