Seks legemiddelselskaper: Pilotevalueringen som ikke vil fortelle noe

Folketrygden har siden den ble innført i 1966 vært helt sentral i samfunnskontrakten mellom staten og befolkningen. Det er noe trygt og tillitsvekkende ved at vi betaler skatt og får rettigheter i det helsevesenet som av mange beskrives som en av verdens beste helsetjenester. Spørsmålet er om myndighetene i iveren etter å spare penger, nå bidrar til å undergrave denne tilliten.  

Regjeringen vil kutte kostnadene ved å sette legemidler som finansieres over folketrygden ut på anbud, basert på en rapport fra 2021. Rapporten konkluderte overordnet med at dagens løsning fungerer godt, men peker samtidig på at anbud kan begrense folketrygdens legemiddelutgifter i noen tilfeller.

I høringen om anbud på folketrygdfinansierte legemidler i 2022, uttrykte et flertall av høringsinstansene skepsis mot anbud. De fryktet svekkede rettigheter, dårligere behandlingstilbud for pasientene, og at anbud ville utfordre fagfolks autonomi og skape merarbeid.

Dette til tross, ble det nylig gjennomført en anbudspilot for kolesterolsenkere (PCSK9-hemmere), som er ment å danne grunnlaget for å vurdere anbud for andre legemiddelområder.

Det er viktig at politikere, pasienter og leger er klar over hvilke rettigheter som står på spill, og gjør en vurdering av om evalueringen av piloten er egnet for Stortingets vurdering av om anbud kan og bør innføres.

Bestillingsverk

Anbudspiloten ble gjort for en mindre pasientgruppe med høyt kolesterol. Disse behandles av noen få legespesialister, som regel ved sykehusene, noe som gjør test-anbudet relativt oversiktlig og forutsigbart. Piloten er en bestilt suksesshistorie.

Piloten er en bestilt suksesshistorie.

Norske pasienter hadde nemlig dårlig tilgang på de nye kolesterolsenkerne før dette anbudet. Legemidlene var kun tilgjengelige for en veldig begrenset pasientpopulasjon gjennom individuell refusjon. Å gjøre et slikt legemiddel mer tilgjengelig, vil derfor være å anse som en suksesshistorie.

Dette skaper gode muligheter for positive mediehistorier, men de har ikke overføringsverdi til andre legemiddelklasser.  

Mindre individuell tilpasning

Andre aktuelle tilstander som har blitt nevnt som aktuelle å sette ut på anbud, er diabetes, hjertesvikt, nyresykdom, astma, lungesykdommen KOLS, migrene og forebygging av blodpropp. Dersom det skal gi økonomisk mening å sette blåreseptlegemidler ut på anbud, må imidlertid muligheten til å individtilpasse behandlingen samtidig innskrenkes.

I et anbudssystem vil pasienter med god råd kunne velge behandling, mens de som har dårligere råd får færre alternativer.

Myndighetene vil bestemme at kun ett legemiddel i hver gruppe kan brukes av store pasientgrupper, i stedet for at legen bestemmer hvilket legemiddel som passer best for hver enkelt pasient.

Dette reduserer legenes verktøykasse og handlingsrom. Hvis legene mener at et annet legemiddel enn anbudsvinner bør benyttes, innebærer det en søknadsprosedyre med økt administrasjon. I et anbudssystem vil pasienter med god råd kunne velge behandling, mens de som har dårligere råd får færre alternativer.

Konsekvensene

Pasientene kan bli nødt til å bytte legemiddel hver gang et nytt legemiddel vinner et anbud, dersom det skal være et rasjonale for anbud. Mange av disse pasientene er eldre og bruker flere legemidler.

Hyppig bytte kan imidlertid ødelegge for behandlingen og være helseskadelig hvis pasienter misforstår hvordan legemidlene skal brukes. Konsekvensene kan bli flere bivirkninger, redusert arbeidsevne og økt pleiebehov. Dette ble understreket av både Legeforeningen og flere pasientforeninger i fjorårets høring.

Overføringsverdien

I Statsbudsjettet for 2023 skriver regjeringen (side 310) at «Piloten skal evalueres, og anbud som ev. varig ordning på blåreseptområdet vil ikke innføres uten Stortingets tilslutning».

Vi har allerede anbud på sykehusfinansierte legemidler i Norge. Gruppen med kolesterolsenkende legemidler som er valgt ut til dette forsøket, forskrives i all hovedsak av spesialist på sykehus, og pilotanbudet gir pasienter tilgang til legemidler de tidligere ikke har hatt. Etter planen skal man 15. april ha gjennomført evaluering av anbudsprosessen, og senere vil pasienter og forskrivende leger spørres om deres tilfredshet.

Flere legemidler til en rimeligere penge. Hvordan kan det bli noe annet enn en suksess?

Flere legemidler til en rimeligere penge. Hvordan kan det bli noe annet enn en suksess? Problemet er at måten denne piloten er innrettet på, vil ha minimal overføringsverdi til andre legemidler i blåreseptordningen, og det vil i alle fall ikke gi Stortinget et grunnlag for å vurdere ordningen. Den planlagte evalueringen vil kun gi svar på om myndighetenes interne prosess fungerte, og om anbud kunne gjennomføres for den begrensede gruppen av kolesterolsenkende legemidler som inngår i piloten.

Nye anbud i blåreseptordningen vil potensielt gjelde for legemidler som brukes av titusenvis av pasienter, og som forskrives av ca. 8 500 allmennleger. Piloten er ikke sammenlignbar med andre planlagte anbud, og vil ikke være relevant som grunnlag for å vurdere om anbud kan innføres.

Gi Stortinget bedre grunnlag

Stortinget har et klart ansvar for å verne om norske pasienters rettigheter til god, riktig og oppdatert behandling gjennom Folketrygden. Systemet kan forbedres og det er viktig å kunne tenke nytt.

Endringene må imidlertid sikre en bærekraftig helsetjeneste, der pasientene får en behandling som er tilpasset hver enkeltes behov. Da trenger legene en rikholdig verktøykasse som kan sikre en behandling som passer best for hver enkelt pasient.

Anbudspiloten for kolesterolsenkere viser at et anbud er teknisk mulig å gjennomføre. Den sier ingenting om anbud er et egnet virkemiddel innen andre terapiområder.

For å fatte en veloverveid beslutning om blåreseptordningen, må Stortinget få et relevant og opplysende grunnlag. Det vil verken pilotprosjektet eller evalueringen av den gi dem.