Senterpartiet fikk nei: Stortinget vil ikke «avdirektørifisere» statlige virksomheter

Trygve Slagsvold Vedum, Erling Sande og Maren Grøthe fra Senterpartiet er bekymret for «direktørifisering» i offentlig sektor, og det de kaller «en overtro på ledelse og rigide strukturer».

Derfor har de fremmet et representantforslag om å «avdirektørifisere» staten ved å kutte antall direktører og mellomledere. Men Senterpartiet får ikke flertall for forslaget, ifølge innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 

− Det er skuffende at vi ikke får flertall for å kutte i antall direktører i Norge. Senterpartiet mener det er hårreisende at vi nå har over 640 direktører bare innenfor den statlige helsesektoren, sier Maren Grøthe til Altinget.

Forslaget tar til orde for å redusere antallet direktører i staten og statseide foretak med minst 20 prosent, og kutte mellomledere med minst 10 prosent. De tre Sp-representantene viser til en sterk vekst i lederstillinger og lederlønninger de siste årene, og advarer mot «direktørifisering» og økende avstand mellom ledelse og fagmiljø.

De trekker blant annet fram helseforvaltningen, der det i dag er rundt 644 personer med direktørtittel, og jernbanesektoren, der antallet direktører ifølge forslaget har økt fra 11 til 49 etter reformene. Etter Senterpartiets vurdering bidrar utviklingen til mer byråkrati og svekket effektivitet.

Lar døren stå på gløtt

− Vi må prioritere pengene på tjenestene som faktisk møter folk istedenfor høye direktørlønninger fremover. Særlig reagerer jeg på at Frp stemmer imot forslaget, sier Maren Grøthe.

Hun mener det er Fremskrittspartiet som er grunnen til at det er mange direktører i det offentlige i dag. 

− Frp er arkitekten bak at vi har så mange direktører i Norge, og denne utviklingen eksploderte for eksempel da de gjennomførte jernbanereformen. De snakker i store ord om kutt i byråkrati, men dette viser dessverre at de ikke tør å være med og ta grep når det kommer til stykket, sier Grøthe.

Sp-politikeren understreker at hennes dør alltid er åpen: 

− Om de likevel skulle innse at direktørifiseringen i Norge har gått for langt, er kontordøra mi alltid åpen for å diskutere løsninger, sier hun.

Tror ikke færre direktører løser problemer

Et bredt flertall med Ap, Frp, Høyre, Rødt og MDG støtter ansvarlig statsråd Karianne O. Tungs vurdering om at forslagene ikke bør vedtas.

Statsråden viser til en rekke forhold som gjør Senterpartiets virkemidler lite treffsikre:

• Organisering skal som hovedregel avgjøres i den enkelte virksomhet.

• Statens stillingsvern gjør tvungen nedbemanning vanskelig.

• Lønnsutgiftene til statens toppledere utgjør rundt 0,4 prosent av statens totale lønnsutgifter.

• En tallfestet reduksjon kan gi utilsiktede konsekvenser for styring og kvalitet.

• Statlig instruksjon av foretakene ville bryte med statens eierpolitikk og selskapslovgivningen.

Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen skriver i innstillingen at de deler målet om effektiv ressursbruk, men at Senterpartiets prosentvise kutt ikke er hensiktsmessige.

Mener Sp bærer ansvar for utviklingen

Både Høyre og Fremskrittspartiet understreker at de ønsker mindre byråkrati, men avviser likevel Senterpartiets forslag. Begge partier viser til at Senterpartiet selv satt i regjering frem til nylig og dermed har ansvar for utviklingen de nå kritiserer.

Høyre skriver at partiet deler ambisjonen om en mer effektiv og brukerorientert stat, men mener arbeidet må bygge på systematisk effektivisering, bedre organisering, digitalisering og tydeligere prioriteringer. Ikke tallfestede mål for lederkutt.

Partiet løfter også behovet for moderasjon i lederlønninger i offentlig sektor og statlige selskaper.

Fremskrittspartiet går lengre i kritikken og omtaler veksten i direktørstillinger som uheldig. Partiet mener Senterpartiets forslag ikke er et treffsikkert svar på utfordringene.

De viser til egne forslag om mer omfattende avbyråkratisering, blant annet reduksjon i antall forvaltningsnivåer og avvikling av fylkeskommunen og statsforvalteren i tidligere alternative budsjetter.