Spaltist:  
Jette F. Christensen

Sikkerhet til salgs – men sikkerhetsråd er ikke hyllevare

Norsk næringsliv tar et stort ansvar for norsk sikkerhet hver dag. Må de gjøre alt selv? Hvordan næringslivet forvalter sikkerhet er en del av vårt forsvar. Har Norge råd til å outsource sikkerhetsvurderinger til rådgivningsselskap og gjøre det til et konkurransefortrinn å la være å innhente dem? Det skriver spaltist i Altinget, Jette F. Christensen. 

De aller fleste selskaper i Norge er ikke Equinor eller Telenor. Likevel kan de være av interesse for utenlandsk aktører med hensikt om å skaffe seg teknologi og informasjon det ikke er i våre interesser å gi dem, skriver spaltist Jette F. Christensen. Bildet er fra Forsvarets og Kystvaktens sikkerhetsovervåkning i Nordsjøen.&nbsp;<br>
De aller fleste selskaper i Norge er ikke Equinor eller Telenor. Likevel kan de være av interesse for utenlandsk aktører med hensikt om å skaffe seg teknologi og informasjon det ikke er i våre interesser å gi dem, skriver spaltist Jette F. Christensen. Bildet er fra Forsvarets og Kystvaktens sikkerhetsovervåkning i Nordsjøen. 
Foto: Montasje: NTB/Forsvaret / Marte Vike Arnesen
Jette F. Christensen

Vi er i dyp ufred.

Det rammer også norsk næringsliv og vår felles sikkerhet gjennom deres vurderinger.

De aller fleste selskaper i Norge er ikke Equinor eller Telenor. De aller fleste varer er ikke listeført eller kommer inn under sikkerhetsloven. Likevel kan de være av interesse for utenlandsk aktører med hensikt om å skaffe seg teknologi og informasjon det ikke er i våre interesser å gi dem.

98 prosent av de som skaper verdier i dette landet er små og mellomstore bedrifter. De er først og fremt opptatt av det de skaper og å være kommersielle aktører. Det skal de gjøre. Den geopolitiske situasjonen, og norsk politikk, krever mer av dem. For selv om selskapet ikke ønsker å være opptatt av geopolitikk, er geopolitikken opptatt av selskapet.

Utgjør en kostnad 

Å gjøre de sikkerhetsvurderingene som skal til for å navigere trygt i en usikker geopolitisk situasjon, både av hensyn til vår felles trygghet og selskapets sikkerhet og omdømme, er ikke gratis. 

 For selv om selskapet ikke ønsker å være opptatt av geopolitikk, er geopolitikken opptatt av selskapet.

Jette F. Christensen
Spaltist i Altinget

Det krever kunnskap, tid og ressurser. Norsk næringsliv er samvittighetsfullt, men det utgjør en kostnad for dem. De aller fleste holder seg ikke med en egen avdeling for sårbarhet, sikkerhet og risiko for strategisk oppkjøp. Problemet er at de som ønsker å destabilisere oss utenfra vet mer om oss enn norske selskaper vet om dem, deres metoder og strategier. 

Hvordan skal man sikre seg den kompetansen? 

Ulik sikkerhetsforståelse i departementene

4. desember la screeningutvalget frem sin NOU: Investeringskontroll – en åpen økonomi i usikre tider.

Den ble overlevert næringsdepartementet. Det er naturlig, men likevel ironisk, med tanke på hvor ulik sikkerhetsforståelse næringsdepartementet og forsvarsdepartementet utviste i saken som holdt på å resultere i et salg av Bergen Engines. Stortinget vedtok den gang at det skulle etableres samarbeid og felles sikkerhetsforståelse mellom departementene. For alt jeg vet går det helt strålende med det arbeidet. Jeg håper det.

Utvalget viser til sårbarheter og kommer med en rekke anbefalinger. Det er nødvendig. Utvalgets forslag vil innebære at om lag 300 investeringer vil utløse meldeplikt hvert år, og at det i tillegg vil kunne komme omkring 70 frivillige meldinger. De årlige kostnadene for myndighetene ved å motta, behandle og besvare meldinger anslås å være om lag 33 millioner kroner. Forslag om meldeplikt anslås å påføre investorene en årlig kostnad på om lag 15 millioner kroner. I tillegg anslås det at næringslivet vil påta seg ytterligere 3 millioner kroner i kostnader i forbindelse med frivillige meldinger. 

Les også

Sikkerhetsråd er ikke hyllevare

Sikkerhet er ikke gratis. Men skal norske bedrifter betale prisen for at vi andre skal være trygge? Totalberedskapskommisjonen foreslår å integrere næringsliv og forskning i et helhetlig samarbeid med myndighetene. Det er klokt. Forskning og næringsliv besitter verdifull kompetanse i beredskapsarbeidet. De kan ikke bli behandlet som en leverandør av verdier og pålegges sikkerhetstiltak uten å bli brukt som dialogpartner. 

Sikkerhet er ikke gratis. Men skal norske bedrifter betale prisen for at vi andre skal være trygge?

Jette F. Christensen
Spaltist i Altinget

Innen 1. januar 2025 skal det opprettes et nytt Direktorat for eksportkontroll og sanksjoner. Det er viktig, men hva skal selskapene gjøre frem til det? Saksbehandlingstiden er lang, behovet for informasjon stort. Bedrifter som er usikre på hvordan de skal navigere i et nytt geopolitisk landskap søker gjerne eksterne råd.

Når saksbehandlingstiden i dag er så lang at man risikerer å miste kontrakter, er ikke det så rart. Det hefter det to problemer ved; det en er at det gir et konkurransefortrinn å la være å skolere organisasjonen i sikkerhet og innhente råd. Det andre er at det finnes liten oversikt over hvilke råd som faktisk blir gitt. Dersom departementene ikke deler sikkerhetsforståelse, hvordan skal man forvente at selskapene skal gjøre det? 

Sikkerhetsråd er ikke hyllevare. Hver bedrift har behov for tilpasset veiledning. Mens vi venter på at saksbehandlingstiden går ned er vi avhengig av at norsk næringsliv innhenter riktig kunnskap til riktig tid og tar kostnaden selv. Det er risikosport. 

Omtalte personer

Jette F. Christensen

Statsviter og spaltist
Master, sammenliknende politikk (UiB)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00