Snart stenger EU markedet for sirkulære sinker

Ja, så hardt kan det sies. EUs Circular Economy Act markerer et paradigmeskifte i hvordan varer skal produseres, brukes og resirkuleres i Europa. Formålet er en bedre ressursutnyttelse som gjør Europa til en mer uavhengig økonomisk sone.

Dette er ikke en fjern visjon – det er konkret lovgivning som snart trer i kraft, og som vil påvirke alle som ønsker å selge varer i det europeiske markedet. 

Den nye sirkulærøkonomiloven, som er en del av EUs Clean Industrial Deal, skal skape et felles marked for sekundære råmaterialer, øke tilgangen på resirkulerte materialer av høy kvalitet og stimulere etterspørselen etter dem i EU. Med dette skal EU bli verdensledende innen sirkulærøkonomi innen 2030.

Sirkularitetsraten, som måler hvor stor andel av materialene som gjenbrukes eller resirkuleres, er i dag på 12 prosent i EU. Målet er å doble den til 24 prosent innen 2030.

Stortinget må også agere

Den nye lovgivningen vil stille krav om dokumentert bærekraft i hele verdikjeden – fra råvareuttak til gjenbruk og resirkulering. Produkter må designes for lang levetid, reparerbarhet og materialgjenvinning. Bedrifter må kunne vise til nøyaktige miljødata, digitale produktpass og sporbarhet på materialer. Det ventes at Circular Economy Act vil bankes gjennom allerede neste år, altså i 2026. 

Den sirkulære omstillingen er ikke noe vi kan velge å delta i – det er den nye standarden for handel med Europa.

Kåre Fostervold
Administrerende direktør, Sirk Norge

For norsk næringsliv betyr det én ting: Omstillingen må starte nå, ellers risikerer vi å havne på sidelinjen. Manglende tilpasning kan stenge døren til hele EU-markedet.

Noen norske virksomheter har allerede begynt omstillingen, men flertallet har ikke tatt innover seg at EUs sirkulære politikk vil medføre store strukturelle endringer for hele det europeiske næringslivet.

De virksomhetene som nå er i gang med å utvikle mer sirkulære forretningsmodeller – enten det gjelder materialgjenvinning, produktdesign eller bruk av resirkulerte materialer – vil få et viktig konkurransefortrinn. 

Norsk næringsliv har høy innovasjonskapasitet og alle forutsetninger for å bli en sirkulær drivkraft i Europa. Men da må det handles nå – og ikke bare i styrerommene, det må skje noe i stortingssalen også.

Det trengs nasjonale retningslinjer, rammebetingelser og kompetanseutvikling som setter retning. Slik kan vi sikre norsk eksport, arbeidsplasser og verdiskaping i en ny økonomisk virkelighet.

Dette er det viktig at det nye Stortinget som nå er på plass, tar innover seg: Den sirkulære omstillingen er ikke noe vi kan velge å delta i – det er den nye standarden for handel med Europa. Ja, omstillingen vil koste. Men vi har ikke råd til å la være.