Stabil og tilstrekkelig mineraltilgang er en forutsetning for det grønne skiftet

Når Norge og Europa skal vurdere konsekvensene av denne avhengigheten er det avgjørende at vi tar hele verdikjeden med i betraktning. I år og i fjor er det særlig gass som har vært en avgjørende mangelvare. Senere kan mangel på tilgang til nødvendige mineraler bli minst like avgjørende. Det vil ikke bare true industriproduksjonen på kontinentet, men også stille den grønne omstillingen i fare.

For å illustrere poenget har EU laget en liste med 30 kritiske råmetaller. Disse er viktige fordi de danner grunnlaget for industriell produksjon, moderne teknologi (for eksempel trenger en smarttelefon opp til 50 ulike metaller) og for å redde klimaet. Kritiske råmetaller er nødvendige for solcellepaneler, vindturbiner og elbiler, for å nevne noe. Av disse kritiske råmetallene er Russland den største leverandøren til verdensmarkedet av ett, mens Kina er største leverandør av hele 19.

Prisutviklingen på Litium kan illustrere hvor kritisk manglende tilgang til ett av disse materialene kan være. Litium, som blant annet er helt nødvendig i batteriproduksjon, steg i pris med 738 prosent fra januar 2021 til mars 2022.

Norge kan gjøre Europa mindre avhengig av autoritære land

Det internasjonale energibyrået peker på at Russlands betydelige rolle som produsent av mineraler, kombinert med landets økende isolasjon, har begynt å legge press på et allerede stramt marked. Byrået peker også på at prisbildet for flere essensielle metaller utgjør en risiko for prisene for fornybar energi. Her har teknologien blitt stadig billigere de siste årene, men trenden kan snu dersom tilgangen på de riktige råmetallene fortsetter å være knapp.

Å legge til rette for utvinning av disse metallene kan gjøre Europa mindre avhengig av tilsvarende metaller fra udemokratiske land

Andreas Halse
Spaltist og fagsjef i Agenda

Noen av mineralene på EUs kritiske liste er såpass geografisk konsentrert at det er vanskelig å kompensere for. Andre metaller finnes flere steder, og Norge kan bidra på mange områder. Både på land og under vann har Norge en rekke metaller som er viktige industriell produksjon og det grønne skiftet. Å legge til rette for utvinning og videreforedling av disse metallene kan sikre Norge nye bein å stå på, men også bidra til det grønne skiftet, samt å gjøre Europa mindre avhengig av tilsvarende metaller fra udemokratiske og autoritære land.

Norge har fått en ny havbunnsminerallov (fra 1.7.2019) og regjeringen har nå sendt en konsekvensutredning for undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel på høring. Det er en god start. Før vi kan komme i gang med en forsterket satsing på norsk mineralnæring, er det avgjørende at vi kartlegger forekomstene, potensialet for å utvinne disse lønnsomt og hvordan de eventuelt kan utvinnes med så få negative konsekvenser for natur og miljø som mulig.

Mulig med en bedre gruvedrift

Fremover må dette tas et hakk videre. Tilgang på nødvendige mineraler er en helt nødvendig del av verdikjeden for at det i det hele tatt skal være mulig å bygge ut fornybar energi. Dette perspektivet må ivaretas i fremtidige klimaplaner og i den øvrige tilnærmingen til energipolitikken. Russlands invasjon av Ukraina og Europas sårbarhet i møte med situasjonen har vist oss at det er en stor politisk risiko knyttet til å regne med at tilgangen på nødvendige ressurser skal løse seg selv.

Den store muligheten ligger i at vi selv kan ha kontroll over hvordan utvinning i Norge skal skje

Andreas Halse
Spaltist og fagsjef i Agenda

Norge må derfor ta ansvar. Det skjer ikke uten omkostninger om vi selv skal utvinne en større del av mineralene som er nødvendige for det grønne skiftet, moderne teknologi og industriproduksjon.

Det finnes selvsagt også legitime motinteresser, særlig knyttet til natur, miljø og urfolksrettigheter, til enkelte prosjekter og enkelte løsninger. Dette er interesser som heldigvis står sterkt i Norge og som kan brukes til å tvinge frem mer skånsomme løsninger og en mer teknologisk avansert gruvedrift.

Den store muligheten ligger i at vi selv kan ha kontroll over hvordan utvinning i Norge skal skje og på hvilke vilkår.

Det er gode grunner til at gruvedrift ikke har verdens beste rykte internasjonalt. Norge kan gå foran med å sørge for at mineraler verden trenger utvinnes på verdens beste vilkår for natur og miljø, så vel som for arbeidsfolk.