Staten undergraver sin egen tannlegeutdanning med dårlig lønnspolitikk

Akademikerne krever reallønnsvekst for høyt utdannede i staten i årets lønnsoppgjør for å blant annet sikre velferdstjenester. Forhandlingene er nå brutt og har gått inn i meklingsfasen.

Vi ved tannlegeutdanningene deler helhjertet Akademikernes målsetning. Altfor mange av våre dyktige kolleger velger andre arbeidsplasser enn universitetene fordi lønnen er lite konkurransedyktig, og med det er rekrutteringsproblemene på våre utdanningssteder store.

God tannbehandling forutsetter at tannlegene er godt utdannet. Det igjen krever at universitetene beholder sine tannleger, de som skal utdanne nye tannleger og tannlegespesialister, og drive forskning på tann- og munnhulesykdommer og bedre behandlingsmetoder.

Likevel er universitetstannleger de dårligst betalte tannlegene i Norge. De tjener systematisk mindre enn tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene, inkludert de regionale odontologiske kompetansesentrene, selv om de ofte har mer erfaring og høyere utdanning. 

For å beholde og rekruttere gode forskere og undervisere trengs det solid lønnsvekst.

Lønnsforskjellene øker med kompetansenivå: Tannlegespesialister ved universitetene tjener i snitt nesten det samme som allmenntannleger og rundt 400.000 kroner mindre enn spesialister i fylkeskommunene, og en doktorgrad gir liten uttelling. Det er umulig å opprettholde gode tannlegeutdanninger uten godt kvalifiserte tannleger, og svak lønnspolitikk vil uunngåelig svekke kvaliteten på utdanningen og dermed pasientbehandlingen.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet må, sammen med universitetene, avklare hvilken kvalitet de faktisk ønsker på norskutdannede tannleger. Dagens situasjon harmonerer ikke lenger med ambisjoner om høy kvalitet.

Universitetenes tannleger er faglig engasjerte og jobber hardt for å gi utdanning på høyt internasjonalt nivå. For å beholde og rekruttere gode forskere og undervisere trengs det likevel solid lønnsvekst for å oppnå et lønnsnivå som kan konkurrere med andre arbeidsgivere. Uten muligheter for særlige tiltak vil «vårens vakreste eventyr» også i år ende som høstens kalddusj når de lokale lønnsforhandlingene er ferdige.