Statsbudsjettet 2026: – Vi er forberedt på at det kan bli krevende forhandlinger

Finansminister Jens Stoltenberg la i formiddag frem regjeringens forslag til statsbudsjett. Han vil bl.a. bruke 500 millioner på sitt omstridte skatteforsøk for unge arbeidstakere.

Finansminister Jens Stoltenberg holder finanstalen i Stortinget. Det er 28 år siden han gjorde det sist.Foto: Lise Åserud / NTB

15. oktober 2025 kl. 10:11

Silje Sjursen Skiphamn

Nyhetssjef, nisjeredaktør Altinget Helse

Nora Didriksen

Journalist

– Det er en glede å få legge frem statsbudsjetter for 2026 og igjen få hold finanstalen, sa finansminister Jens Stoltenberg da han la frem regjeringens budsjettforslag i Stortinget.

Han gjorde det klart at regjeringen har planer om å forhandle med de partiene som har støttet Jonas Gahr Støre som statsminister.

– Alle partier som ønsker innflytelse har ansvar for å inngå kompromisser, understreket Stoltenberg.

– Vi er forberedt på at det kan bli krevende forhandlinger.

Her er noen av forslagene i statsbudsjettet:

Forsøk med arbeidsfradrag til unge

Regjeringen vil bruke 500 millioner på Stoltenbergs omstridte forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Gjennom forsøket ønsker regjeringen å finne ut om et slikt fradrag kan bidra til å få flere i arbeid, og hvordan det eventuelt bør utformes.

Målgruppen er personer født mellom 1991 og 2006. Blant disse skal 8 prosent eller rundt 100.000 personer trekkes tilfeldig ut og få rett på arbeidsfradrag. De vil ifølge regjeringen få i snitt 12.500 kroner i redusert skatt.

Lavere strømutgifter

Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ytterligere 4 milliarder kroner, i tillegg til reduksjonen som Ap, SV og Sp ble enige om i revidert nasjonalbudsjett. Den nye satsen blir 4,18 øre per kWh. Dette – sammen med reduksjonen som kom i revidert – utgjør rundt 7 milliarder kroner.

I tillegg vil regjeringen bruke cirka 11,5 milliarder på strømstøtteordninger og Norgespris. Av dette er Norgespris anslått å koste 5,9 milliarder kroner. Dette er en frivillig ordning som vil gi husholdninger en fast strømpris på 40 øre pluss avgifter og moms.

I tillegg kommer den eksisterende strømstøtteordningen, som dekker 90 prosent av husholdningenes utgifter over 77 øre per kilowattime. Husholdningene må i tillegg betale avgifter.

Les også

Setter av 15 milliarder til kvotekjøp utenfor EU

Nesten alle skal få litt lavere skatt

Regjeringen planlegger å bruke 4 milliarder på lavere skatt til privatpersoner. Med unntak av dem som tjener under 177.600 kroner, skal alle få litt lavere skatt. Personer med lavere lønn enn dette, vil ifølge regjeringens anslag få en skatteøkning på 200 kroner.

De som tjener over 177.600 kroner, vil få mellom 200 og 2000 kroner mindre i skatt i 2026.

Økte utgifter til folketrygden

Utgiftene til folketrygden øker ifølge regjeringens anslag med 38 milliarder kroner neste år. Mye av økningen kommer av lønnsvekst og virkninger av trygdeoppgjøret, men det er også ventet en økning i utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) på nesten 6 milliarder kroner. Dette skyldes flere mottakere.

Også utgiftene til uføretrygd er ventet å øke. Regjeringen budsjetterer med en økning på 8 milliarder kroner, noe som skyldes at grunnbeløpet i folketrygden øker.

Utgiftene til sykepenger er ventet å øke med 2,5 milliarder, hovedsaklig på grunn av lønnsvekst. Også utgiftene til pensjon er ventet å gå opp, men her er økningen ifølge regjeringens forslag på hele 16 milliarder kroner.

Mer til forsvar, Ukraina får det samme

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner. Det er i tråd med langtidsplanen, som Stortinget har vedtatt. Dette skal sørge for at Forsvaret kan videreføre samme aktivitetsnivå som i dag.

Ukraina skal neste år få 85 milliarder i støtte. Av dette skal 70 milliarder gå til militær støtte, mens 15 milliarder skal gå til sivil støtte. Dermed videreføres det samlede ekstraordinære nivået av støtte fra 2025, ifølge regjeringen.

Les også

Dette er nøkkeltallene i statsbudsjettet 2026

Styrker sykehusene

Sykehusenes rammer skal styrkes med 3,4 milliarder neste år, foreslår regjeringen. Dette skal få ventetidene i spesialisthelstejenesten ytterligere ned og legge til rette for bedre samhandling med kommunehelsetjenesten.

Regjeringen ønsker også å videreføre den ekstraordinære støtten til Helse Nord. I 2026 utgjør denne nesten 600 millioner kroner. I tillegg vil regjeringen effektivisere helsebyråkratiet med til sammen 300 millioner. Den reelle økningen for sykehusene blir dermed på 3,1 milliarder.

Milliarder til eldreløft

3,5 milliarder kroner skal gå til regjeringens eldreløft. Regjeringen vil bruke penger på tilskudd til 1500 heldøgns omsorgsplasser, oppgradering av egen bolig, bedre tilbud til personer med hørselshemminger og aktivitetstiltak for eldre.

Allerede i valgkampen gikk Arbeiderpartiet ut og garanterte at eldre som trenger det skal få tilgang på høreapparat innen fire måneder. Det kom også et valgløfte om tilskudd til å gjøre egen bolig mer aldersvenning.

Mer til kommunene enn varslet

Regjeringen vil gi kommunene og fylkeskommunene en økning i frie inntekter på 4,2 milliarder kroner neste år. Hvis man inkluderer de 1,6 milliardene som kom i revidert, og som blir videreført i 2026, får kommunesektoren dermed en høyere vekst neste år enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Mange norske kommuner sliter med økonomien, og regjeringen mener de 4,2 milliardene vil gjøre det lettere for dem å sikre gode tjenester til innbyggerne sine.

Større innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen bruke 150 millioner mer på én til én-oppfølging av kriminelle barn og unge, utvidelse av arbeidet med hurtigspor og økt kapasitet ved ungdomsenhetene. Dette kommer i tillegg til de 428 millionene som Stortinget bevilget til arbeid med barne- og ungdomskriminalitet i 2025.

Artikkelen er skrevet av