Analyse av 
Magnus Takvam

Takvam: Statsbudsjettet «mangler» opp mot 30 milliarder

Statsbudsjettet som ble vedtatt i Stortinget torsdag, opererer med urealistiske tall for pris og kostnadsvekst neste år. Det kan bli politisk tøft for regjeringen, skriver politisk kommentator Magnus Takvam.

Politisk sett har dette vært et krevende budsjett for regjeringspartiene. Spørsmålet er hvorfor en har lagt ytterligere stein til byrden ved åpenbar underfinansiering, skriver politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam. 
Politisk sett har dette vært et krevende budsjett for regjeringspartiene. Spørsmålet er hvorfor en har lagt ytterligere stein til byrden ved åpenbar underfinansiering, skriver politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam.  Foto: Hanna Johre / NTB
Magnus Takvam

Regjeringen skriver selv i budsjettdokumentene at anslaget om prisveksten i 2023 ikke er basert på de mest oppdaterte tallene:

Konsumprisanslagene ble i tråd med vanlig budsjettpraksis utarbeidet tidlig i august. Etter dette har det kommet konsumpristall for juli og august som gjør at anslagene nå fremstår som lave. (s 8 nasjonalbudsjettet)

Konsekvensen av at prisene kommer til å stige mer enn budsjettet tar høyde for, vil vise seg når offentlige virksomheter utarbeider sine budsjetter for 2023. Stat og kommune må budsjettere etter faktiske kostnader, og ikke «gamle» anslag i budsjettdokumentene.

At regjeringen selv varsler i sitt eget budsjettdokument at denne typen viktige forutsetninger i budsjettet er utdaterte, er høyst uvanlig, og «har aldri skjedd tidligere» slik en av kildene Altinget har snakket med, beskriver det.

Dette gjelder de områdene i budsjettet som ikke automatisk justeres i takt med endrede forutsetninger, slik tilfellet er for eksempel med utgifter til pensjoner. De virksomhetene som ikke har en slik «indeksering» er for eksempel sykehussektoren, politi, veibevilgninger osv.

Effekten av denne underfinansieringen har allerede vist seg i sykehussektoren, der styreleder Svein Gjedrem i Helse Sør-Øst har varslet et svært krevende år for sykehusene. At statsbudsjettet, og dermed bevilgningene, ikke tar høyde for den realistiske prisstigningen, var et av hans hovedpoeng etter styremøtet i helseforetaket for noen dager siden.

Konsekvensen av at prisene kommer til å stige mer enn budsjettet tar høyde for, vil vise seg når offentlige virksomheter utarbeider sine budsjetter for 2023. 

Mens regjeringen opererer med en prisvekst på 2,8 prosent for 2023 har Norges Bank et anslag på 4,5. Et grovt regnestykke på hva gapet kan bety i kroner og øre blir anslått til et sted rundt 20 milliarder kroner hos de kildene Altinget har snakket med.