Til jul ønsker jeg meg mål for hydrogen og karbonfangst og -lagring

Mål for karbonfangst og –lagring forplikter

Myndighetene har allerede gitt tillatelser til lagring for prosjekter som til sammen kan lagre 50 millioner tonn CO2 hvert år. Om det blir realisert gjenstår fortsatt å se. Foreløpig er det ikke lønnsomt å fange, transportere og lagre CO2.

Miljødirektoratet viser at vi kan redusere de norske utslippene med litt over 8 prosent ved å bruke karbonfangst og –lagring. I tillegg er potensialet for å lagre europeiske utslipp betydelig.

Usikkerheten er imidlertid stor. For å realisere det samlede potensialet er det viktig at vi er enige om et mål for hvor store mengder CO₂ Norge skal lagre. Setter vi et mål, så forpliktes alle parter på en helt annen måte.

Northern Lights er det eneste lagringsprosjektet hvor det er tatt en investeringsbeslutning. Det har ført til stor interesse for å lagre CO₂. Også hos fangstaktørene, fordi det finnes en konkret løsning som gjør at flere kan sette i gang med sine fangstprosjekter. Northern Lights har vært et viktig prestisjeprosjekt som har fått statsstøtte, men for å komme videre må det raskt etableres rammevilkår og nødvendige finansielle insentiver som sikrer lønnsomhet for de neste prosjektene. En mulighet som bør vurderes er å ta i bruk differansekontrakter hvor staten går inn og dekker mellomlegget i perioder hvor kvoteprisen er for lav.  Det er også behov for å få på plass et stabilt og forutsigbart skatteregime som gir tilfredsstillende fordeling av risiko og avkastning for de som investerer i transport og lagring.

For å komme videre må det raskt etableres rammevilkår og nødvendige finansielle insentiver som sikrer lønnsomhet for de neste prosjektene

Benedicte Solaas
Spaltist og direktør i Offshore Norge

Også Miljødirektoratet peker på at det trengs utrullingsvirkemidler, og foreslår for eksempel støtteordninger for etablering av infrastruktur. Årsaken er at CO₂-prisen alene ikke vil være tilstrekkelig til å nå klimamålene.

Vi har fortsatt et konkurransefortrinn i Norge, men vi er i ferd med å bli utkonkurrert. EU har satt seg mål om å lagre 50 millioner tonn CO₂, og de arbeider med å lage politikk og støtteordninger for å få det til. Storbritannia skal bruke 20 milliarder pund over 20 år for å realisere fangst-prosjekter og lagre CO₂ på sin sokkel. Storbritannia estimerer at den finansielle støtten til karbonfangst og -lagring vil bidra med 50.000 jobber, og at de kan lagre mellom 20-30 millioner tonn CO₂ per år innen 2030.

Norge har gode forutsetninger for å henge med. Et nasjonalt mål ville gitt forutsigbarhet til næringslivet, slik at det er mulig å gjøre store investeringer. Da kan vi både redusere egne og europeiske utslipp, men også skape ny industri og nye arbeidsplasser.

Synd at hydrogensatsinger flytter til andre land

Det kan bli vanskelig å elektrifisere all tungtransport, industri og maritim sektor. Miljødirektoratet har identifisert et potensial som kan kutte 1 million tonn CO₂ ved å ta i bruk hydrogen i industriprosesser i Norge.

Det er synd at vi mister industriprosjekter som både kan hjelpe oss med å nå egne klimamål, utvikle ny industri og skape arbeidsplasser i Norge

Benedicte Solaas
Spaltist og direktør i Offshore Norge

KonKraft viser at det er et potensial for å produsere opptil 2 millioner tonn hydrogen i 2035. Det vil utgjøre om lag 10 prosent av hydrogenet Europa anslår at de trenger å importere. Brukes hydrogenet også i Norge vil det kunne bidra til at vi når de norske klimamålene.

Men for å få det til må det sikres hurtig utvikling i etterspørsel og infrastruktur for blått hydrogen.

Equinor hadde tre prosjekter for utvikling av både grønt og blått hydrogen og ammoniakk på tegneblokka, men har kun gått videre med det ene blå hydrogenprosjektet. Årsaken er rett og slett at de så ikke hvordan de skulle få lønnsomhet i prosjektene, og flyttet heller satsingen til USA, EU og Storbritannia, som har bedre rammebetingelser og støtteordninger.

Det er synd at vi mister industriprosjekter som både kan hjelpe oss med å nå egne klimamål, utvikle ny industri og skape arbeidsplasser i Norge.

Klima- og industripolitikken må styrkes

Tilsvarende som for havvind, trenger vi mål for karbonfangst og –lagring og hydrogen. Vi vet at potensialet er stort også innenfor disse industriene. Fordelen med at det er satt mål for havvindindustrien, er at vi ser hva som må på plass for faktisk å nå målsettingen, fordi det er rammebetingelsene som vil avgjøre hvor mye som realiseres.

Industrien har ambisjoner, kompetanse og teknologien. Vi ønsker å få dette til. Vi ønsker å bygge ny industri. Og vi ønsker å skape nye arbeidsplasser.

Men vi trenger politikere som tør å sette seg mål. Som tør å satse. Våre nærmeste samarbeids- og handelspartnere gjør det. Da kan ikke vi bli stående på sidelinja.

Det er tre måneder igjen til jul.