Analyse av 
Jette F. Christensen

Til kamp, allierte!

EU, FN og NATO har det til felles at de er et sted å gå for autokrater å lufte sine politiske egoer. Det må de finne en felles løsning på.

Foto: Montasje: NTB/REUTERS/Marton Monus / Marte Vike Arnesen
Jette F. Christensen

Forrige uke var en seier for diplomatiet og den politiske adelssporten «lirking» da ga Victor Orbán endte opp med å ikke stå i veien for EUs overføringer til Ukraina. Slik unngikk han ikke bare en forverret situasjon i Ukrainas mulighet til å forsvare seg, men også troverdigheten i at Europa tar (et snev av) ansvar for egen sikkerhet.

Den beskjeden nølte ikke Ursula von der Leyen med å hive seg på telefonen til Washington for å videreformidle da avtalen var et faktum. Det kjølige svaret fra John Kirby var at denne støtten ikke var en erstatning for amerikansk lederskap. NATOs toppmøte i sommer faller sammen i tid med republikanernes valg av presidentkandidat, og da kan det være greit å ikke stille tomhendt.

Mange spurte seg hva Orbán fikk i retur. Han har fått noe kan pakke inn nederlaget med, nemlig en lovnad om at avtalen om støtte til Ukraina skal revideres annethvert år.

Altinget logoEU/EØS
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om EU/EØS samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her
0:000:00