Velgere med innvandrerbakgrunn forlater Ap. Hvor går de?

Velgere med innvandrerbakgrunn sin tilbøyelighet til å stemme på sosialdemokratiske partier har blitt omtalt som en «jernlov». Det har også blitt kalt et paradoks, for mens innvandrerne stemmer til venstre så er de ikke nødvendigvis ideologisk venstreorienterte.

For et års tid siden spurte kollega Tor Bjørklund og jeg om innvandrernes lojalitet til Arbeiderpartiet – jernloven – var i ferd med å ruste. Bakgrunnen var velgeroverganger fra Ap til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), blant annet i Oslo, ved lokalvalget 2019.

Kjærligheten har rustet

Vi spurte da om velgerne med innvandrerbakgrunn ville gå tilbake til Ap ved Stortingsvalget i 2021, når FNB ikke lenger var en betydelig politisk kraft. Nå vet vi svaret. Disse velgernes kjærlighet til Ap har faktisk rustet. Mange har forlatt partiet til fordel for hjemmesittergruppen og partier lenger til venstre: Rødt og SV.

Vi har mye kunnskap om innvandrernes valgdeltakelse og stemmegivning i Norge. Særlig har de utenlandske statsborgerne med stemmerett i lokalvalg blitt fulgt opp av en rekke undersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå, noen ganger i samarbeid med undertegnede og kollegaer.

I nyere tid har det også vært gjennomført undersøkelser av velgere med innvandrerbakgrunn som har stemmerett ved stortingsvalg, med andre ord: de som er norske statsborgere.

Siden 1991 ved lokalvalg og siden 2013 ved stortingsvalg har mønsteret vært entydig: velgere med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Europa stemmer i stor grad på Arbeiderpartiet. Frem til og med 2017-valget har det ikke skjedd at mindre enn 50 prosent av denne velgergruppen stemmer sosialdemokratisk.

Endring i 2019

Lokalvalget i 2019 var første gang Ap fikk mindre enn 50 prosent av stemmene til velgere med innvandrerbakgrunn, og nedgangen for partiet fortsatte i 2021.

Riktignok stemte 46 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU på Arbeiderpartiet i 2021. Blant etterkommerne (norskfødte med innvandrerbakgrunn) i samme landgruppe var imidlertid oppslutningen om Ap betydelig lavere, 32 prosent.

Gitt dagsens situasjon for Ap på meningsmålingene kan dette fremstå som fine tall, men det er altså langt lavere enn ved tidligere valg. Samtidig har SV og Rødt økt kraftig i oppslutning, særlig blant de unge etterkommerne.

Velgeroverganger

I denne figuren ser vi på hvilke partier Arbeiderpartiet mistet velgere til i 2021, sammenlignet med valget i 2017.

Velgerne er delt inn i to grupper:

1) velgere med innvandrerbakgrunn (det inkluderer både innvandrere og etterkommere) fra land utenfor EU.
2) andre norske velgere uten innvandrerbakgrunn.

Netto velgeroverganger er forskyvninger mellom partiene hvor vi tar hensyn til at velgerne beveger seg i begge retninger; i dette tilfellet: både til og fra Ap.

Tallene inkluderer bare velgere som har stemmerett ved begge valg (2017 og 2021), og de viser hvor mange velgere som forlot eller gikk til Ap, som en prosent av alle velgere.

Svært høyt tall hjemmesittere 

Det mest påfallende i figuren er at 14,2 prosent av alle velgere med innvandrerbakgrunn fra disse delene av verden gikk fra å stemme Ap i 2017 til å bli sittende hjemme i 2021. For meg som er vant til å studere slike resultater, er dette et utrolig høyt tall. Tallene for velgere uten innvandrerbakgrunn understreker dette: Velgerbevegelsene til/fra Ap i denne gruppen er av en helt annen størrelsesorden.

Det skjedde rett og slett en voldsom demobilisering av velgere med innvandrerbakgrunn i 2021. De forlot Ap uten å finne et annet parti å stemme på.

Det skjedde rett og slett en voldsom demobilisering av velgere med innvandrerbakgrunn i 2021. De forlot Ap uten å finne et annet parti å stemme på.  

Johannes Bergh
Valgforsker

En annen tydelig trend blant velgerne med innvandrerbakgrunn (fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU), er overgangene til Rødt og SV. En betydelig andel av de som stemte Ap i 2017, gikk lenger til venstre ved neste valg. Denne trenden ble forsterket av at de som var førstegangsvelgere i 2021 (og som ikke er med i tallene for overganger) i stor grad også stemte på de to partiene til venstre for Ap.

Faresignal: Mindre lojalitet 

Hvilke konsekvenser har disse velgerbevegelsene? For Arbeiderpartiet er det et faresignal at en lojal velgergruppe, særlig i byene og en del østlandskommuner, nå forlater partiet. Arbeiderpartiets synkende oppslutning i Oslo, må for eksempel sees i lys av at de mister så mange velgere med innvandrerbakgrunn.

Hvis vi ser utover partipolitikken er det kanskje et større problem at en gruppe velgere som tidligere var lojale til Ap, nå ikke lenger finner noe parti å stemme på. 

Johannes Bergh
Valgforsker

Hvis vi ser utover partipolitikken er det kanskje et større problem at en gruppe velgere som tidligere var lojale til Ap, nå ikke lenger finner noe parti å stemme på. Det er uheldig om velgere med innvandrerbakgrunn ikke opplever å være representert av de partiene som stiller til valg. Kanskje bør flere partier se sitt snitt til å fange opp denne velgergruppen?