Debatt

Vi har et skrikende behov for kunnskap om barn

Fallende skoleprestasjoner og økt fravær avdekker et skrikende behov for kunnskap for å møte vår tids utfordringer. Til det trenger vi registre fra skoler og barnehager, skriver Martin Flatø, Fartein Ask Torvik, Karin Monstad og Camilla Stoltenberg.

Både skolen og skolehelsetjenesten har et ansvar for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Mangel på individdata gjør det vanskelig å vurdere omfanget av fravær og om kommunene gjør nok for å følge opp dette. Det gjør også at det er lite forskningsbasert kunnskap fra Norge om årsaker til fravær og virkninger av tiltak for økt trivsel og tilstedeværelse, skriver innleggsforfatterne.Foto: Thomas Brun/NTB

1. april 2025 kl. 05:00

Camilla Stoltenberg

Konsernsjef, Norce

Martin Flatø

Forsker, Folkehelseinstituttet

Fartein Ask Torvik

Seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Karin Monstad

Forsker I, Norce

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det er en krevende tid for mange barn i Norge. Vi har sett at prestasjoner på internasjonale undersøkelser har rast etter pandemien. Det er trolig en økning i bekymringsfullt fravær, men en samlet oversikt over dette mangler. Diagnoser som depresjon, angst og ADHD har økt i omfang, men uten at man vet hvorfor.

For å møte disse utfordringene, trenger vi kunnskap om både helse og utdanning. Vi må få bedre oversikt over hva som skjer. Effekten av reformer og tiltak som settes inn i norske barnehager og skoler, må undersøkes, slik at vi kan skille det som skader fra det som gagner. Registerbaserte studier gir nyttig kunnskap til tjenestene og offentligheten, som kan bedre barns oppvekst.

Dette er noe av bakgrunnen for Kunnskapsdepartementets forslag om å opprette individregistre fra barnehager og skoler. Vi mener at samfunnsnytten av å opprette disse registrene er betydelig, også når de veies opp mot personvernkonsekvensene.

Vi mener at samfunnsnytten av å opprette disse registrene er betydelig, også når de veies opp mot personvernkonsekvensene.

Ingen nye personopplysninger

Det er viktig å ha klart for seg at Kunnskapsdepartementet ikke har foreslått innhenting av nye data om barn. Registrene skal inneholde informasjon om hvilken barnehage/avdeling og skole/klasse barnet går i, deltakelse i SFO, spesialundervisning, minoritetsspråklighet og skolefravær. Dette er informasjon som allerede finnes i kommunene.

Anne Greve er bekymret for datalekkasjer. En slik risiko finnes, men vi mener den er forholdsvis liten, fordi nasjonale registre allerede har gode sikkerhetsrutiner. Det har vært flere saker om lekkasjer fra norske kommuner, hvor disse dataene ligger i dag, men det har aldri vært lekkasjer fra nasjonale registre.

Allerede i dag er det mulig å koble data om barns skoleprestasjoner til data om helse, etter vurdering fra en forskningsetisk komite. Mulighet for kobling av registre er altså ikke noe nytt ved dette forslaget. Å studere barn over livsløp og på tvers av sektorer gir imidlertid viktig innsikt.

Les også

Debatt

I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle

Betydelig nytte for samfunnet

Ved å bruke data som allerede finnes ute i norske kommuner til forskning, kan man gjøre skolepolitikken mer kunnskapsbasert. Det vil kunne gi en betydelig nytte for samfunnet. Barn tilbringer mye tid i barnehage og skole, og dette former barns utvikling. I dag vet man ikke om barn går i barnehage, hvilken barnehage de går i, eller hvilken skole de starter på. Denne informasjonen kan brukes til å skaffe mer kunnskap om hva skoler og barnehager betyr for barns trivsel og læring, og hvordan man lager best mulige overganger. I dag vet man bare hvor barn går når de avlegger nasjonale prøver.

Les andre innlegg i debatten

Professor emerita Joron Pihl og advokat Geir Kjell Andersland: «Kunnskapsdepartementet vil snikinnføre totalovervåking av befolkningen» (10. mars)
Datatilsynet og Utdanningsforbundet: «Et varsko for barns personvern» (12. mars)
Barneombud Mina Gerhardsen: «Registerdata er til barnets beste» (17. mars)
Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve: «Alarmerende at barneombudet ser bort fra barns rett til personvern» (18. mars)
Advokat Geir Kjell Andersland: «Har barneombudet blitt et ombud for Kunnskapsdepartementet?» (21. mars)
Leder av Lærerprofesjonens etiske råd, Birgitte Fjørtoft: «I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle» (23. mars)

Det er et paradoks at vi ved hjelp av registerdata kan forske på konsentrasjonsvansker og medisinering for barn som blir diagnostisert med ADHD, men ikke på lærevansker og om spesialundervisning kan avhjelpe dette. Noe informasjon finnes i utvalgsundersøkelser som Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, men de mest sårbare familiene er sterkt underrepresentert i slike studier. Man trenger registerdata for å inkludere dem i forskning og dermed skape en skole som passer deres behov.

Både skolen og skolehelsetjenesten har et ansvar for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Mangel på individdata gjør det vanskelig å vurdere omfanget av fravær og om kommunene gjør nok for å følge opp dette. Det gjør også at det er lite forskningsbasert kunnskap fra Norge om årsaker til fravær og virkninger av tiltak for økt trivsel og tilstedeværelse.

Registre i beredskap

En suksess under koronapandemien var at FHI raskt kunne sette opp et system for analyse av registerdata i sanntid. Smittespredning kunne studeres både innad på arbeidsplasser, i familier og i videregående skoler. Uten individdata fra barnehager og grunnskoler, stilte imidlertid barna svakere enn den øvrige befolkningen. I en slik situasjon er det lett at mer restriktive tiltak iverksettes enn hva som hadde vært tilfelle med bedre data. Det førte heller ikke til bedre personvern, ettersom forskere måtte knytte data om barna til 12.000 grunnkretser i stedet for ca. 2.500 skoler.

Registrene vil styrke forskernes muligheter til å drive uavhengig og maktkritisk forskning.

Uavhengig forskning er viktig

Pihl og Andersland frykter at registrene gir staten en total oversikt og kontroll, med statlig styring av forskning på persondataene. Vi mener tvert imot at registrene vil styrke forskernes muligheter til å drive uavhengig og maktkritisk forskning. Akkurat som i dag vil SSB (som er faglig uavhengig) bestemme hvilke data de får overført fra Utdanningsdirektoratets registre. Forskere vil søke SSB om utlån av data, etter å ha konsultert med uavhengige personvernombud. Utdanningsmyndighetene vil ikke kunne avgjøre hvilke forskere eller prosjekter som får tilgang.

Det var nettopp forskernes tilgang til individdata som gjorde at det ble avdekket feil i Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk over resultater fra nasjonale prøver. Forskning fra FHI har vist at barn og unge ble hardt rammet av tiltakene under pandemien. Uavhengig forskning som dette er viktig for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt.

Les også