Vi må gi plass til alle i et aldersvennlig Norge

Trenger mange gode krefter

Den internasjonale eldredagen 1. oktober fremhever eldre menneskers rettigheter, helse og samfunnsbidrag. Vi trenger helhetlige og gode løsninger på hvordan kommuner, stat, frivillige og krefter i nærmiljøet kan samarbeide for at tilbudene som utvikles, nås av alle og blir bærekraftige over tid. I dette arbeidet er det avgjørende at vi ikke usynliggjør de mest sårbare. 

Garanti for eldre

I kjølvannet av Bo trygt hjemme-reformen foreslo regjeringen å utarbeide en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre. Helsedirektoratet kartlegger nå hvordan denne garantien kan utformes og hva som skal tilbys til hjemmeboende eldre og sykehjemsbeboere. 

Bo trygt hjemme-reformen har som mål å styrke fellesskap og aktivitet for hjemmeboende eldre. Men hva skjer der omsorgstrappen begynner? Når helsen svikter, når det ikke lenger er mulig å delta i de åpne møteplassene eller de organiserte aktivitetene? Studier har vist at mange eldre opplever ensomhet, og det er vanskelig å komme seg ut av egen bolig med dårlig helse og funksjonsnedsettelser. 

Reform tynn på forslag

Bo trygt hjemme-reformen manglet noen konkrete forslag til hvordan kommunene og frivillig sektor kan samhandle for at også de som trenger en håndsrekning for å delta i aktivitet og sosialt fellesskap, faktisk skal kunne være med på lik linje. Det er et viktig fokus å ta med inn i arbeidet med aktivitetsgarantien. Vi vet at gode sosiale nettverk, tilgjengelige møteplasser og tydelig informasjon om tilbud er nøkkelfaktorer for å fremme psykisk helse og redusere ensomhet blant eldre. 

Hva vet vi om mangfoldet i den norske eldrebefolkningen?

Marion Rodgers Løseth, Laila Tingvold og Kari Midtbø Kristiansen

Men hva vet vi om mangfoldet i den norske eldrebefolkningen, og hvordan kan vi sikre at en aktivitetsgaranti når frem til alle eldre innbyggere? Begrepet «eldre» favner alle fra pensjonsalder rundt 67 år og oppover – og stadig flere lever godt forbi hundre. Det betyr at en fjerdedel av livet kan tilhøre denne kategorien, med enorme forskjeller i helse, interesser og behov. 

Noen eier, andre leier

Noen eldre er ressurssterke og selvstendige til langt opp i åttiårene, mens andre har store hjelpebehov og trenger daglig omsorg fra slutten av sekstiårene. Noen har store familier og gode nettverk, andre lever alene og kjenner få. Noen eier egen bolig og har god økonomi, andre leier og har lite å rutte med. Noen har bodd i samme bygd eller by hele livet, mens andre har innvandret eller kommet som flyktninger. Noen har hatt gode oppvekstvilkår og trygge liv, men andre igjen har levd med sosiale utfordringer og sykdom gjennom store deler av livet. Mange bor i egne hjem, andre i omsorgsboliger eller på sykehjem.

Når stadig flere eldre skal bo hjemme lenger, må vi særlig utvikle tilbud som rommer de som har sviktende helse eller begrenset mobilitet. Bare når hele bredden av erfaringer av hva det vil si å eldes og være gammel i Norge får plass, kan politikken oppleves relevant, rettferdig og meningsfull for alle.