Zero og Norsk Varmepumpeforening: La aldri en god krise gå til spille

Energieffektivisering skjer ikke av seg selv

Men hvis energieffektivisering er så lurt, og alle er enige, hvorfor skjer det da så lite? Fordi vi mangler politikk. Alle EU-land har hatt et mål for energieffektivisering og handlingsplaner som har blitt oppdatert siden 2008. Erfaringen fra mange land er at det er oppnådd gode resultater på dette området, og EU har satt seg stadig nye og mer ambisiøse mål på energieffektivisering.

I Norge har vi ikke lykkes like godt. Norsk forvaltning har i for stor grad lent seg på antakelsen om at energieffektivisering vil skje av seg selv fordi det er lønnsomt. Problemet er bare at empirien sier noe annet. Det er mange grunner til det.

Men ikke overraskende opptrer ikke forbrukerne som homo economicus, altså rasjonelle, nyttemaksimerende aktører. 

Hvis energieffektivisering er så lurt, og alle er enige, hvorfor skjer det da så lite?

Sigrun Gjerløw Aasland & Rolf Iver Mytting Hagemoen

Det hjelper også lite å ha muligheten til å gjøre gode investeringer, når man ikke har råd til dem. En grunnleggende utfordring med mange energieffektiviseringstiltak er at kostnadene kommer nå, mens gevinsten er både usikker og langsiktig. For lite skjer på dette området, og årsakene er mange: Mangel på investeringskapital, mangel på kunnskap, asymmetri i hvem som eier bygg og hvem som betaler strømregningen, tungrodde systemer for dokumentasjon og utlegg der støtteordninger finnes: forklaringene er mange. Lønnsom energieffektivisering stopper opp i både husholdninger og bedrifter. Dyrtiden gjør det enda mer krevende.

Den gode nyheten er at hvis staten bidrar med en andel av investeringene i støtte, kan vi få rask effekt. Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å forsterke satsingen på energieffektivisering som er igangsatt i Enova og Husbanken i denne stortingsperioden.

Og kostnadene? I 2022 ble det utbetalt 32,6 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene. I 2024 forventer regjeringen at regningen vil bli på 9,75 milliarder kroner. Energieffektivisering er en langsiktig løsning, som vil kutte strømforbruket og strømregningen i både husholdninger, næringslivet og offentlige bygg.

Mye kan gjøres innen 2030

Målet om 10 TWh redusert elforbruk i bygg innen 2030, vil i hovedsak oppnås gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Støtte til markedsintroduksjon og utvikling av ny teknologi er viktig, men ikke alene nok til at vi når våre mål for energieffektivisering. Utrullingsvirkemidler kan gi betydelige resultater fram mot 2030, og samtidig muliggjøre storskala implementering etter 2030. 

Energieffektivisering er noe så sjeldent som en quick fix.

Sigrun Gjerløw Aasland & Rolf Iver Mytting Hagemoen

Energieffektivisering kan bidra både til bedre kraftbalanse, effektbalanse, til å avlaste nettet og til å bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon. Virkningen av energieffektivisering er også ofte størst om vinteren, når presset på kraftsystemet er størst og kraftprisene er høyest.

Til slutt: Energieffektivisering er noe så sjeldent som en quick fix. Effektene vil komme allerede denne stortingsperioden. Styrkingen av støtten til energieffektivisering i statsbudsjettet for 2024 var en god start, nå må den videreføres og forsterkes i kommende budsjetter. Det vil være et godt svar på både naturkrise, klimakrise og strømpriskrise.