Da Norge vant OL i datateknologi

Under OL i Italia imponerer norske utøvere som Johannes Høsflot Klæbo i skisporet, Anne Odine Strøm i hopp og Sander Eitrem på skøyter. De leverer fantastiske prestasjoner, tar medaljer, og blir møtt med flagg og gledestårer. De som har bidratt til å bygge landets digitale ryggrad, har fått langt mindre oppmerksomhet enn idrettsheltene vi nå roper hurra for.

Ukjente tekpionerer

Få kjenner til prestasjonene til folk som Yngvar Lundh, Pål Spilling, og Dag Belsnes. Likevel kan de vise til resultater i samme klasse som Klæbo og de andre.

Yngvar Lundh bygde den første norske datamaskinen på 1960-tallet.

Pål Spilling koblet Norge til Arpanet, forløperen til internett.

Dag Belsnes var med på å utvikle internettprotokollene TCP/IP.

Dette er bare eksempler på at nordmenn har markert seg med banebrytende bidrag til datahistorien og utvikling av ny teknologi.

Best sammen

Det er kanskje ikke så viktig å feire enkeltpersoner. Det er alltid et lag som står bak prestasjonene, enten det er i skisporet eller på forskningslaben. På Kjeller utenfor Oslo vokste det fram et betydelig miljø etter krigen, med blant andre Forsvarets forskningsinstitutt, Televerkets forskningsinstitutt og institutt for energiteknikk.

Norge og forskningsmiljøene på Kjeller hadde et tett samarbeid med USA, ikke minst som følge av vår strategisk viktige geografiske posisjon. De norske forskerne samarbeidet med de fremste forskningsmiljøene ved institusjoner som Stanford, MIT, og med Cern i Sveits.

Disse nettverkene og miljøene la grunnlaget for betydelig innovasjon innen datateknologi fram mot midten av 1990-årene, og en hel generasjon dataingeniører som gikk inn i private selskaper som Norsk Data, men også ledende fagmiljøer innen datakommunikasjon og systemutvikling.

OL på Lillehammer

I 1994 arrangerte Norge OL på Lillehammer, hvor norske utøvere leverte med rekordmange gullmedaljer. På Lillehammer ble det ikke bare skrevet idrettshistorie, men også datahistorie:

Det lille firmaet Oslonett sørget for at resultatene kunne leses på nett. De satte opp tjenesten «WWW Meets The 1994 Winter Olympics» der nysgjerrige fra hele verden kunne gå inn og sjekke resultatene. Det som skjedde under OL på Lillehammer var intet mindre enn en verdenssensasjon. For første gang i historien ble resultater fra et sportsarrangement rapportert direkte på internett.

Prestasjonene kom som følge av offentlig regulering og villet politikk: Etter andre verdenskrig spilte staten en aktiv rolle gjennom direkte investeringer i industri, infrastruktur og kraftutbygging.

Men de norske tekpionerenes prestasjoner var ikke bare et resultat av sterke forskningsinstitusjoner eller offentlig politikk for å bygge det nye Norge. Det hadde å gjøre med faglig dyktige enkeltpersoner som bygget personlige nettverk og samarbeidet med andre forskere, både norske og utenlandske.

Konkurransekraft

Forrige uke presenterte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen planene for hvordan Europa skal øke sin konkurransekraft. Mange har fått med seg Mario Draghis rapport. Det har vært mye oppmerksomhet rundt EUs planer om å forenkle regelverk og kutte regulering for å øke fleksibiliteten og gjøre det lettere, særlig for mindre bedrifter, å kunne snu seg rundt og satse.