Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige

Bryter ned tilliten

Forholdene for redaktørstyrte medier i USA blir stadig vanskeligere. Vi ser at medieeiere utsettes for sterkt politisk press. Det amerikanske medietilsynet truer kringkastere med at de kan miste lisensen hvis de dekker Iran-krigen på en måte som ikke passer det politiske styret. Vi har sett hundrevis av pressefolk miste tilgang til Pentagon fordi de ikke vil skrive under på nye presseregler. Politisk blir det kontinuerlig jobbet for å bryte ned tilliten til kritisk, fri presse – og det virker. Bare åtte prosent av republikanske velgere i USA har tillit til redaktørstyrte medier.

Den regionen som kommer verst ut på pressefrihetsindeksen er Midtøsten og Nord-Afrika. Aldri før har så mange journalister mistet livet på jobb som i Gaza etter at krigen mellom Israel og Hamas startet i 2023. Nå må palestinske medier bygges opp igjen og har stort behov for støtte utenfra. 

Også økonomisk press

Fysiske angrep på journalister er den mest synlige og alvorlige trusselen mot fri presse. Økonomisk press er mindre synlig, men har stor innvirkning. Mange medier rundt om i verden står i skvis mellom hensynet til redaksjonelle frihet og økonomiske hensyn. Presset kommer både fra eiere, annonsører og økonomiske bidragsytere. Nedleggelsen av USAID har rammet medier og pressefrihetsorganisasjoner i mange land.

Mens pressefriheten faller i store deler av verden, er situasjonen fortsatt god i Skandinavia og Nord-Europa. Norge har førsteplassen på pressefrihetsindeksen for tiende år på rad, med Nederland og Estland på de neste plassene. I andre enden av skalaen finnes Kina, Nord-Korea og Eritrea. 

Må stå opp for prinsippene

Torsdag 30. april deltok en rekke norske presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner på møte med Utenriksdepartementet der Norges internasjonale engasjement i presse – og ytringsfrihetsspørsmål var tema. Budskapet fra deltakerne var tydelig: Norge må ta en tydeligere rolle med å forsvare ytrings- og pressefriheten internasjonalt. 

 Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige.

Ledere av norske presseorganisasjoner

I regjeringens plan for Norge fremheves viktigheten av at norske myndigheter forsvarer folkeretten og menneskerettighetene i en farligere og mer usikker verden. Ifølge Utenriksdepartementets ytringsfrihetsstrategi fra 2021 er et sentralt mål å støtte internasjonal innsats for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet for overgrep. Utenriksminister Espen Barth Eide har i mange sammenhenger understreket journalisters avgjørende rolle i krig og konflikt og påpekt at angrep på enkeltjournalister også er et angrep på presse- og ytringsfriheten.

Verden trenger sårt stater og politiske ledere som tror på frie samfunn og en regel- og rettighetsbasert orden og som våger å stå opp for disse prinsippene i praksis. Vi trenger at Norge engasjerer seg og tar en politisk lederrolle i disse spørsmålene internasjonalt. Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige.