Digitaliseringens glemte gevinst

Når slike spørsmål blir en del av kravspesifikasjonen, endres måten prosjekter drives. Team må samarbeide tettere. Innkjøp må vektlegge miljø og livsløpskostnader. Teknologivalg må vurderes ut fra mer enn ytelse – de må også være holdbare over tid. 

Eksempler finnes allerede:

• I helsevesenet gir digitale løsninger bedre ressursutnyttelse og færre reiser.
• I beredskapssektoren gir systemene raskere respons og mer effektiv bruk av data. I dag beskrives dette ofte som en «positiv bieffekt» og ikke som selve kjernen i hvorfor systemene anskaffes. Primærformålet er å sikre beredskap, koordinering og operativ evne. Men i praksis blir datadrevet respons så tett knyttet til beredskapsmålene at skillet mellom kjerne og bieffekt er kunstig. Moderne anskaffelser begrunnes eksplisitt med datadrevet beredskap – og dermed er effektiv databruk i ferd med å bli en integrert del av formålet.
• I kommunal sektor gir automatiserte innkjøpsløsninger bedre kontroll over miljøpåvirkning. 

Utfordringen er at slike gevinster ofte beskrives i etterkant. Bærekraft må gjøres til en forhåndsdefinert leveransekvalitet – på linje med sikkerhet, brukervennlighet og skalerbarhet.

For å få til dette trengs en kulturendring. Prosjektledere må ha verktøy til å vurdere bærekraft tidlig. Beslutningstakere må se at bærekraft er en investering, ikke en kostnad. Leverandører må levere løsninger som er både teknisk solide og samfunnsansvarlige.

Digitalisering er et av våre viktigste verktøy for å nå bærekraftsmålene. Men da må bærekraft være en integrert del av leveransen – ikke et tillegg.