Fire tanker i hodet på en gang

Ingen protester

Forbud er et av de kraftigste virkemidlene regjeringen har og er tatt i bruk i flere omganger.

Et forbud karakteriseres av at man sier nei til noe, men ikke skiller mellom valget av hvilke alternativer som foretrekkes. Et vellykket eksempel på forbud er innføring av forbudet mot oppvarming med fossil fyringsolje fra 2020. Det var belyst i flere omganger. Gradvis – frem til behandlingen av energimeldingen i 2016 der forbudet ble slått fast – hadde det vært debatt om innretningen.

Da det trådte i kraft i 2020, var det derfor:

• Godt kjent lang tid i forveien
• Gitt tilskudd til tidlig omlegging fra Enova og kommuner underveis
• Ingen som protesterte

Statistikken viser at utslippene fra energibruk i bygg og annen næring er gått ned fra 2,7 millioner tonn i 1990 til 0,5 tonn CO2 i 2024, så å si uten konflikt.

Mens det er klimaministeren som får kjeften om klimagassutslippene i Norge går for sakte ned, så er det helt andre statsråder som legger premissene for hvor store utslippene faktisk blir

Kan være enda mer styrende

Krav og påbud er et minst like kraftig virkemiddel som forbud.

Der forbud åpner for alle alternative teknologier, kan krav og påbud være enda mer styrende for valg av teknologi.

Omsetningskravet for biodrivstoff er et slikt eksempel. Der stilles det ikke bare krav om at en viss andel av omsetningen av drivstoff til bygg- og anleggsmaskiner og landbruket skal være basert på biodrivstoff, men også at det skal være basert på rester og avfall og ikke råstoffer som soya, raps og palmeolje, som kan brukes til menneskemat.

I tillegg er det høy risiko for avskoging av regnskog knyttet til flere av disse råstoffene. Derfor stilles det også en lang rekke detaljerte bærekraftskrav som løpende oppdateres fra EU. Samlet sett kutter omsetningskravene i alle berørte transportsektorer om lag 1,8 millioner tonn CO2 årlig.

Det mest potente virkemiddelet

Offentlige anskaffelser er det mest potente klimavirkemiddelet i næringer der det offentlige er en storinnkjøper. Bygg og anleggsnæringen er slik bransje. Det offentlige kjøper inn 80-90 prosent av annleggstjenester, som veier, jernbane og vann- og avløpsanlegg.

Det offentlige er også den største aktøren i byggmarkedet når nærings-, bolig- og hyttebygging befinner seg på et historisk lavt nivå.

Staten har gjennom offentlige buss og fergeanbud vist hvor potent offentlige anskaffelser er for å drive frem både teknologiutvikling og klimakutt. Bare på fergesiden har andelen ferger som er elektriske gått fra null til 33 prosent fra 2014 til 2026, og nå er det krav i alle offentlige anskaffelser.

At ansvarlige departementer ikke har etablert en samordning og styring som er tilpasset en av vår tids største utfordringer er av Riksrevisjonen karakterisert som kritikkverdig, så sent som i 2024

På andre felt har det manglet systematikk i å samordne offentlige anskaffelser og sikre like krav. Det har skapt usikkerhet knyttet til klimainvesteringer, men regjeringen har nå fått på plass lovverk som gir rom for like minstekrav i alle offentlige anskaffelser.

Stortinget har også krevd at minimumskrav til klima og miljø for offentlige byggeprosjekter skal komme på plass så raskt som mulig.

En betydelig verktøykasse

Det siste virkemiddelet i verktøykassen er penger for å smøre omstillingen. Her sitter klima- og miljødepartementet med ansvaret for overføringene til Enova, den statlige institusjonen som støtter miljøteknologutvikling og klimakutt.

Bare i 2024 påtok Enova seg forpliktelser knyttet til klimainvesteringer og energitiltak på 12 milliarder kroner. Det er med andre ord en betydelig verktøykasse tilgjengelig for å lette næringslivets omstilling til nullutslipp.

Det er nettopp kombinasjonen av pisk, forbud, krav og påbud – smurt med en gulrot i form av tilskudd og villighet til å betale for ekstrakost gjennom offentlige anskaffelser – som funker.

Hvorfor driver staten på denne måten?

Vanskelig å stokke tankene

Poenget er at Klima- og miljødepartementet sitter på alle disse virkemidlene.

De har ansvaret for å regulere forbud etter forurensingsloven, de har ansvaret for å fastsette regler for omsetning av biodrivstoff og biogass, de har nylig sendt på høring forslag om miljøkrav i offentlige anskaffelser, og de styrer hvordan Enova-tilskudd kan samordnes med alle de andre virkemidlene. Og de har mulighet til å gå i tett dialog med ulike næringer om hvordan man kan sikre en forutsigbar og koordinert omstilling til nullutslipp i Norge frem mot 2050.

Likevel endte bygg- og anleggsbransjen opp med å gå til frontalangrep mot departementets innretning av klimakrav på alle bygg- og anleggsplasser.

De synes Enovas støtteordninger for bygg- og anleggsmaskiner er uforutsigbare, og de er ikke blitt involvert i utformingen av de nye klimakravene for offentlige bygg- og anleggsplasser. Manglende forutsigbarhet og involvering ender fort opp med dieselbrøl fra anleggsbransjen, slik vi så i vår, og svekker mulighetene for å lykkes med omstillingen til nullutslipp så raskt som Stortinget har ønsket.

Det så vi også da Miljødirektoratet i vår la frem for få tiltak til at Norge kan nå utslippsforpliktelsene overfor EU gjennom kutt i Norge.

Look to Oslo

Kontrasten til Oslos klimaarbeid er stor. Der er styringssystemet for klimapolitikken sterkere enn på nasjonalt nivå, samarbeidet med næringslivet tett og klimavirkemidlene koordinert.

Pilen frem mot 2030 peker derfor mer nedover i Oslo enn på statlig nivå, med et næringsliv som opplever mer forutsigbare rammevilkår enn det man opplever nasjonalt. Det er en grunn til at de fleste nullutslipps anleggsmaskiner er i og rundt Oslo.

Kanskje løsningen er enkel. Kanskje skal det ikke mer til enn at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tar med embetsverket, drar til Oslo for å bli inspirert, og deretter følger opp nasjonalt?

På den måten kan han kanskje lykkes bedre i samarbeidet med næringslivet, og med å nå egne klimamål, enn det regjeringen gjør i dag.

NB: Holmås skriver spalte i Altinget på egne vegne, ikke på vegne av Sopra Steria. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn. Holmås utfører oppdrag for en rekke virksomheter knyttet til bærekraft, samt i energi- og bygg- og anleggsvirksomhet, blant annet for raffinøren VAROPreem.