Vi trenger et forbud mot forundringspakker i spill

Må forebygge

1 av 4 ungdommer mellom 12 og 17 år har kjøpt lootbokser. Nesten 1 av 6 har deltatt i skinbetting, altså at de bruker premien de har fått i en lootboks som innsats i pengespill.

Befolkningsundersøkelsen fra Universitetet i Bergen og andre undersøkelser viser en sammenheng mellom kjøp av lootbokser og pengespillproblemer. Dersom du har kjøpt lootbokser eller deltar i skinbetting øker risikoen for pengespillavhengighet. Pengespillavhengighet er forbundet med dårlig psykisk helse og økt selvmordsrisiko.

Myndighetene bør ta ansvar for å forebygge at det kan bli en konsekvens. Antall problemspillere i Norge er høyt nok. 

Det holder ikke å rådgi foreldre om at de ikke bør la barna sine bruke penger i dataspill. Muligheten må fjernes.

Inger Lise Hansen
Generalsekretær, Actis

Frisone for spillbransjen

Manipulativt design, pengespillelementer og lootbokser er en helt uregulert industri som ser stadig nye muligheter for inntekter. Gaming kan ikke lenger være en frisone for såkalte mikrotransaksjoner som har blitt en milliardindustri. Det oppleves nok ikke som mikrotransaksjoner for foreldre og ungdommer og som plutselig sitter med store kredittkortregninger. 

Gode råd er ikke nok

Det holder ikke å rådgi foreldre om at de ikke bør la barna sine bruke penger i dataspill. Muligheten må fjernes. Digital utvikling skjer raskt, og myndighetene er bakpå. Stortinget har allerede vedtatt at de vil ha en regulering eller et forbud mot lootbokser. Allikevel har kulturministeren kun gitt Lotteritilsynet et oppdrag om å «utrede behovet» for et regelverk.

Det er ikke en oppfølging av Stortingets vilje. 

Haster med tiltak

Mens spillindustrien fortsetter å finne nye måter å tjene penger på, går noens ungdomstid. Mens norske myndigheter vurderer, avventer og analyserer mulighetene, blir stadig flere unge opplært i gambling og pengespill.

Vi har ventet lenge nok på et forbud mot lootbokser. Det haster.