Mirell Høyer-Berntsen svarer
Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre ansvarliggjøring av teknologiselskaper ved barns eksponering for skadelig innhold?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sikre at teknologiselskaper holdes ansvarlige når barn eksponeres for skadelig innhold på digitale plattformer?
Norske barn er blant de mest aktive på nett i Europa. Nær 90 % av 9-18 åringer bruker sosiale medier. Altså er norske barn og unge blant de som oppholder seg mest i det digitale rom på ulike teknologiplattformer. I dag er dette tilnærmet en uregulert arena. NRK har vist til at bl.a. YouTube utsetter barn for videoer som Medietilsynet mener kan være skadelig.
Hvis en barnehage eller skole hadde eksponert barn for voldelig, seksualisert, ekstremistisk eller manipulerende innhold eller læring, ville det vært klare og alvorlige lovbrudd, med umiddelbare konsekvenser.
Det ville det vært et brudd på Barnehageloven og Opplæringsloven. Begge lovene pålegger institusjonene å gi barna et trygt og godt psykososialt miljø. Å utsette barn for skadelig eller manipulerende innhold vil være et klart brudd på denne omsorgs- og aktivitetsplikten.
Videre kan det utløse ansvar etter Skadeserstatningsloven, dersom barna påføres psykisk eller fysisk skade. Kommunen eller eier kan da bli erstatningsansvarlig for uaktsom drift eller svikt i oppfølging.
I mer alvorlige tilfeller kan også Straffeloven komme til anvendelse. Eksponering for seksualisert innhold kan innebære brudd på bestemmelser om skadelig påvirkning av barn. Systematisk eksponering for vold eller ekstremisme kan også vurderes som omsorgssvikt eller psykisk skade.
Konsekvensene ville vært betydelige:
• Tilsyn fra statsforvalteren eller andre myndigheter
• Pålegg om retting og mulige dagbøter
• Suspensjon eller oppsigelse av ansatte
• Tap av godkjenning eller i ytterste fall stenging av institusjonen
• Erstatningsansvar overfor barna og deres familier
• Eventuell straffeforfølgelse av ansvarlige personer
Poenget er at i den fysiske verden er dette ikke gråsoner. Regelverket er tydelig, ansvaret er plassert, og reaksjonene er reelle. Det er nettopp denne tydeligheten som mangler når de samme barna eksponeres for tilsvarende innhold gjennom digitale plattformer. Regjeringa har gang på gang sagt at teknologiselskapene selv må ta ansvar for å fjerne skadelig innhold fra sine plattformer, men realiteten er jo at barn allikevel eksponeres for utrolig mye skadelig innhold, uten at det får noen konsekvenser for teknologiselskaper som samtidig tjener penger på den samme eksponeringen.
Jeg deler representanten Høyer-Berntsens bekymring for at barn og unge kan bli eksponert for skadelig innhold på digitale plattformer. Dette er et område som har høy prioritet i regjeringens arbeid, og vi arbeider målrettet for å sikre barn bedre når de bruker digitale tjenester.
Regjeringen arbeider med et lovforslag om aldersgrenser for barn på sosiale medier. Formålet er å gi barn et sterkere vern mot skadelig innhold og uønsket påvirkning. Et sentralt element i lovarbeidet er mer pålitelig aldersverifisering. Med en lovfestet aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løsninger som faktisk fungerer. Loven vil dermed være et viktig verktøy for å redusere barns eksponering for skadelig innhold og for å ansvarliggjøre teknologiselskapene i større grad enn i dag.
Representanten Høyer-Berntsen påpeker at i den fysiske verden oppstår ikke de samme gråsoner som når barn utsettes for voldelig, seksualisert, ekstremistisk eller manipulerende innhold i den digitale verden. Regelverket er tydelig, ansvaret er klart plassert, og reaksjonene er umiddelbare dersom barn ikke får et trygt og godt miljø i barnehage eller skole. På digitale plattformer er situasjonen en annen. Mange av de største tjenestene er etablert i andre land og underlagt andre staters lovgivning. Dette gjør regulering og håndheving betydelig mer krevende, og vi kan ikke alene løse utfordringene.
Internasjonalt samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes med å beskytte barn på en god måte. Regjeringen har de siste årene styrket dette samarbeidet betydelig. Vi har et godt samarbeid med europeiske land, både gjennom EØS-samarbeidet og i dialog med EU-kommisjonen om regelverk som Digital Services Act, som stiller tydelige krav til plattformenes håndtering av skadelig og ulovlig innhold. I fjor signerte jeg Jutlanderklæringen, sammen med en rekke andre europeiske land. Erklæringen forplikter partene til å samarbeide tettere om å beskytte barn på digitale plattformer og å stille tydeligere krav til teknologiselskaper. Videre inngikk regjeringen i fjor et strategisk partnerskap med Frankrike, hvor beskyttelse av barn på sosiale medier er ett av samarbeidsområdene. Vi skal jobbe sammen for bedre beskyttelse av barn og for et europeisk forbud mot at barn bruker sosiale medier. I tillegg har jeg hatt samtaler med myndigheter i Australia, for å høste erfaringer om deres lov om aldersgrenser på sosiale medier.
Jeg har også hatt møter med flere av de store teknologiselskapene, hvor jeg har vært tydelig på at jeg forventer at de tar sin del av ansvaret for å trygge barn og unge på nett. I disse møtene har jeg også understreket selskapenes ansvar for å sørge for effektive mekanismer som beskytter barn mot skadelig innhold på egne tjenester. I tillegg til aldersgrenser med effektiv aldersverifisering, er det viktig med andre tiltak, slik som innholdsmoderering og større åpenhet om hvordan algoritmer påvirker hva barn eksponeres for.
Regjeringen vil fortsette å arbeide for at teknologiselskaper tar et større ansvar, både gjennom nasjonale tiltak og gjennom styrket internasjonalt samarbeid. Målet er at barn og unge skal kunne bruke digitale tjenester på en trygg og forsvarlig måte.








