Stat & Styring
Tage Pettersen svarer 
Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
BankID står i fare for å miste sikkerhetsklassifisering “høyt”.
Hvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?
BankID er i dag Norges klart største og viktigste digitale identitetsløsning og brukes av hele befolkningen for tilgang til bank, helsetjenester og mange andre offentlige og private tjenester. Løsningen er i praksis en bærebjelke i norsk digital infrastruktur, og helt avgjørende for effektiv samhandling mellom innbyggere, næringsliv og det offentlige.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har varslet at BankID kan bli fjernet fra listen over eID-løsninger på sikkerhetsnivå «høyt», med bakgrunn i en over 20 år lang praksis for utsendelse av BankID-kodebrikker.
BankID har varslet at de gjennomfører omfattende tiltak for ytterligere å forbedre prosessen knyttet til utlevering av kodebrikker, men at det vil innebære re-identifisering av millioner av brukere og endring av etablerte rutiner. Dette er tiltak som av praktiske hensyn må gjennomføres stegvis og forsvarlig for å sikre at folk ikke mister tilgangen til digitale tjenester eller at det skapes kaos i banker og på offentlige kontorer.
Svært mange nordmenn kan i praksis miste tilgang til tjenester de er avhengige av. Dette gjelder særlig eldre, personer med funksjonsnedsettelser, mennesker uten gyldig ID og innbyggere med lang reisevei.
Finansnæringen har advart om at en nedgradering av sikkerhetsnivået til BankID kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder særlig dersom omleggingen skjer raskt og uten tilstrekkelig tid til å gjøre nødvendige forberedelser eller regelverksendringer.
Jeg tar denne saken på største alvor. De fleste av oss har BankID som sin eID på høyt sikkerhetsnivå, og bruker denne daglig til å logge inn på en rekke offentlige og private tjenester. Derfor er det svært viktig at tjenesten er trygg og pålitelig. Jeg er opptatt av at eventuelle mangler i BankID-løsningen blir rettet, og at BankID kan brukes i henhold til avtalen med staten, som bruker rundt 100 millioner kroner årlig på å tilby løsningen til innbyggerne gjennom ID-porten.
Kravene i lov om elektroniske tillitstjenester har vært uendret og kjent for eID-tilbyderne i mange år. De avvikene i BankID som denne saken handler om har vært kjent for utstederne siden 2022. Det er ingen tvil om at det er tilbydernes ansvar å sørge for at de etterlever regelverkets krav, og retter feil og mangler. Samtidig er det Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som har ansvaret for oppfølging av leverandørene som tilbyr elektronisk ID i Norge. Jeg er orientert om at Nkom over tid har hatt dialog med og veiledet utstederne av BankID om kravene til etterlevelse av regelverket.
Det er ikke slik at BankID kan miste sin klassifisering over natten. Det pågår nå grundige prosesser i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å vurdere den dokumentasjonen de mottar fra utstederne av BankID. Disse prosessene har flere trinn. Nkom må ferdigstille sine vurderinger. Deretter skal BankID/Stø varsles og gis mulighet til å uttale seg. Eventuelle klager skal behandles grundig i departementet. I hele denne perioden kan utstederne arbeide med å sikre etterlevelse av regelverkets krav.
Utstederne av BankID har altså vært kjent med de avvikene saken gjelder siden 2022, og har hatt god tid til å rette avvikene og sikre at de etterlever regelverkets krav. De vil nå få ytterligere tid til å rette resterende avvik.
