– Kommunene trenger ikke flere lovkrav, de trenger hjelp til å omstille seg

Vestre: Vi trenger nasjonale virkemidler

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er positiv til rapporten.

– Det jeg vil berømme utvalget for, er at de våger å tenke nytt og annerledes, sier han til Altinget.

Vestre understreker at forslagene nå skal sendes på høring, men lover allerede nå at Arbeiderpartiet i regjering vil ta initiativ til flere av forslagene. Han peker blant annet på et omstillingstilskudd for kommunene og en forenkling av Husbankens ordninger for å bygge boliger for eldre.

– Men at vi nå har et kunnskapsgrunnlag og en liste av potensielle tiltak, er positivt. Vi trenger nasjonale virkemidler for å hjelpe kommunene med omstillingen, sier han. 

Ingen nye lovkrav

I NOU-en anbefales det å ikke innføre noen nye lovpålagte krav til kommunene. Utvalgsleder Øie forklarer at de mener kommunene ikke trenger flere krav, men hjelp til å omstille seg.

– Nå er det samla trykket mot kommunene så stort at selv om du kan argumentere godt for et enkelt forslag, så vil totaliteten svekke kommunenes handlingsrom, sier han og legger til: 

– Kommunene trenger ikke flere lovkrav, de trenger hjelp til å omstille seg.

Det får støtte fra ordfører i Nordre Follo, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Vi har altfor mange lovpålagte oppgaver. Kravene ligger lag på lag og vi sliter allerede med å oppfylle alt. Så det er musikk i mine ører når de sier at vi ikke skal få flere lovpålagte krav. Det er vi ikke rigga for sånn som det er i dag, sier hun. 

Vestre peker på at regjeringen allerede har fulgt opp tiltak fra Kommunekommisjonens første delrapport, og at Helsereformutvalget i november legger frem sin rapport om oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

– Det kan bli aktuelt å flytte noen oppgaver, men vi kommer fortsatt til å ha en spesialisthelsetjeneste og en kommunehelsetjeneste, understreker han. 

Pårørendepermisjon på bordet

Et annet av tiltakene som legges på bordet er flere rettigheter for pårørende, eksempelvis om man skal få rett til pårørendepermisjon. De ønsker å «modernisere arbeidstakerrettighetene til pårørende» og samtidig «flytte kostnader fra unødvendig og lite formålstjenlig bruk av sykelønnsordningen».

Deres utgangspunkt er at pårørende verken skal vinne eller tape inntekt og pensjonsrettigheter på permisjonen.

Vestre er klar på at det offentlige har et ansvar for å bistå pårørende.

– Flere pårørende strekker seg lenger enn langt, og jeg tror også lenger enn det som er riktig. Det er offentliges ansvar å ta vare på mennesker som trenger hjelp. Det er fantastisk at pårørende stiller opp, men det må ikke bli en så stor belastning at pårørende selv ender opp med å bli syke, sier han.

Han er åpen for å vurdere flere rettigheter, men understreker at det er en balansegang.

– Jeg mener vi skal være villige til å vurdere alle potensielle tiltak som bidrar til at pårørende får en bedre situasjon, sier han og legger til at det dermed også er vilje til å vurdere forslaget fra utvalget. 

– En historisk anerkjennelse

Daglig leder i Pårørendesenteret, Unn Birkeland, mener rapporten er en historisk anerkjennelse. Hun satt selv i det regjeringsoppnevnte utvalget.

– Dette er kanskje den tydeligste offentlige erkjennelsen vi har sett av hvor avgjørende pårørende faktisk er for norsk velferd og beredskap. Samtidig slår utvalget fast at dagens system ikke er bærekraftig, sier hun i en pressemelding.

Utvalget påpeker at pårørende kan bli presset ut av arbeidslivet dersom ordningene ikke forbedres, og at kvinner er særlig utsatt.

– Vi kan ikke bygge framtidens helse- og omsorgstjenester på at pårørende skal strekke seg stadig lenger. Hvis samfunnet forventer mer av pårørende, må samfunnet også stille opp for dem, sier Birkeland.