Åpenhet er ingen trussel mot samfunnet

Den sikkerhetspolitiske situasjonen brukes ofte som begrunnelse når disse aktørene argumenterer mot åpenhet.
- Forsvarets personvernombud mener at innsyn i offentlige dokumenter «er i ferd med å bli en sikkerhetsrisiko».
- Havindustritilsynet, med støtte fra Energidepartementet, mener at navn på tillitsvalgte og ansatte i olje- og gassektoren må skjules.
- Noen mener det burde vært hemmeligholdt at skipet «Finlandia Seaways», som grunnstøtte i Karmøysundet i fjor, var lastet med luftvern på vei til Ukraina.
- Næringslivets sikkerhetsråd har foreslått at det bør innføres en legitimeringsplikt for innsynsbegjæringer, for å hindre at trusselaktører, også utenlandske, fritt kan hente offentlige data ved bruk av offentleglova.
- Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner ble etablert 1. januar i år. Lisenssøknader for forsvarsmateriell, flerbruksvarer, eksportforbud i sanksjonsregelverket og andre spørsmål om konkret eksport er omfattet av streng taushetsplikt.
Andre hovedargumenter for å holde stadig mer informasjon skjult er å beskytte personer og bedrifter mot økonomisk kriminalitet og personvern. Derfor er det vrient å få til full åpenhet om hvem som aksjer, selskaper og eiendom. Dette skjer samtidig som at E-tjenesten og PST de siste årene er gitt vide fullmakter til å overvåke digital aktivitet i Norge.
Begrensninger kan gjøre skade
Pressens offentlighetsutvalg vil advare mot denne utviklingen. Vi anerkjenner selvfølgelig at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer anspent enn på mange år og at det finnes informasjon som skal og må beskyttes.
Det følger forpliktelser av å bo i et fritt, åpent demokrati.
Tron Strand og Sindre Granly Meldalen
Men det følger forpliktelser av å bo i et fritt, åpent demokrati. Borgerne må følge lover og regler, men har også rettigheter. Som grunnlovsfestet ytringsfrihet og innsyn i å kunne se statens dokumenter. Dette er rettigheter vi har etablert, blant annet for å sikre gjennomsiktighet og tillit. Det kan gjøre stor skade å begrense disse rettighetene.
For media er det svært viktig at borgerne har slike rettigheter. Ytringsfrihet betyr blant annet at de skal kunne si fra om kritikkverdige forhold, enten det er i lokalsamfunnet eller i yrkeslivet. I mange tilfeller er det pressen som ivaretar en ombudsrolle, for eksempel når en ansatt varsler om forhold på sin arbeidsplass. Gjennom tips kan innbyggerne bidra til at det rettes fokus mot svindlere, konkursryttere, urettferdig behandling, overgrep fra myndighetene eller hendelser i helsevesen eller eldreomsorg.
Åpenhet og tilgang på informasjon bidrar med andre ord til å avdekke kritikkverdige forhold. Og det bidrar til å opprettholde tillit mellom styrte og styrende, mellom innbyggere og myndigheter.
Kritikkverdig praksis
Det er samtidig avgjørende at det ikke bare er innbyggerne som har plikter i et åpent demokrati. Det samme har myndighetene. Åpenhet har en kostnad. Det er en kostnad myndighetene må være villig til å bære.
Myndighetene har et stort ansvar for at åpenheten i det norske samfunnet ikke begrenses mer enn absolutt nødvendig. Vi synes det er mer enn tvilsomt at Havindustritilsynet og Energidepartementet sladder alle navn og all kontaktinformasjon til personer som henvender seg om ulike forhold i olje- og gassnæringen. Et slikt hemmelighold er ikke nevnt som et behov eller mulighet, verken av Stortinget eller i Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven.
Det er dypt problematisk å prøve å verne det åpne, liberale demokratiet med å angripe noen av de mest sentrale verdiene.
Tron Strand og Sindre Granly Meldalen
Som både tilsynet og departementet er godt kjent med, er det unntakene fra offentlighet som krever hjemmel i lov. Vi kan ikke se at det har en slik hjemmel. At en slik praksis plutselig innføres, uten at innbyggere, medier og arbeidslivsorganisasjoner blir hørt om dette, er sterkt kritikkverdig.
Åpenhetstradisjonene må vernes
Den sikkerhetspolitiske situasjonen må ikke utnyttes til å skjule informasjon. Den burde snarere vært brukt som begrunnelse for mer åpenhet. Da regjeringen la fram totalberedskapsmeldingen, presiserte den at tillitssamfunnet er en av de viktigste byggesteinene i den sivile beredskapen. I stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet fra 2024 ble styrket åpenhet framhevet som et av virkemidlene som må tas i bruk.
Det er dypt problematisk å prøve å verne det åpne, liberale demokratiet med å angripe noen av de mest sentrale verdiene i det samme demokratiet. Vi må verne om åpenhetstradisjonene våre. Derfor er dette hovedtemaet på Åpenhetsseminaret til Presse offentlighetsutvalg mandag 22. september i Pressen Hus.
Artikkelen er skrevet av
- Stoltenberg holdt innlegg på elitemøte, men det finnes ikke noe manus
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- De grusomme, men beleilige krigene
- Salget av Altinget og Mandag Morgen til JP/Politikens Hus er godkjent
- Utviklingspolitikken må ta menneskerettighetene på alvor




















