Dette skjer i EU/EØS: 30 år med EØS, stor legemiddelreform og toppmøte om våpen og kjernekraft

Europaministrene skal på sin side bane vei for toppmøtet som de 27 europeiske stats- og regjeringssjefene skal delta på i EU-hovedstaden senere denne uken. De vil også diskutere behovet for å forberede Unionen for en utvidelse med ni nye land. I tillegg vil den nye polske regjeringen redegjøre for sitt forsøk på å gjenopprette rettsstaten til et nivå som er i tråd med EUs grunnleggende demokratiske prinsipper, etter år med politisering.

I forkant av møtet har Parlamentets utenrikskomité invitert flere utenriksministre til en debatt om en mulig snarlig utvidelse av Unionen.

På Stortinget i Oslo er det møte i utenriks- og forsvarskomiteen klokken 12.30 til 13.00.

Det er også avgivelsesfrist for innstilling i følgende saker:

• Samtykke til godtakelse av EU-forordning om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning. Dette er en videreutvikling av Schengen-regelverket som er til behandling i justiskomiteen.
• Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2023. Dette er til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen.
• Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2023. Disse er også til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen, og inneholder blant annet redegjørelser for Norges forhold til EU, EØS og EFTA.

Onsdag 20. mars

På Europakommisjonens ukentlige møte står mangel på arbeidskraft i Europa og kompetanseheving av eksisterende arbeidskraft på agendaen. Det gjelder også kvaliteten på praksisplassene på de europeiske arbeidsplassene. I tillegg skal de 27 EU-kommissærene diskutere et nytt bioteknologisk initiativ og bli enige om et forslag om Unionens utvidelsespolitikk og reformene som skal følge med når et større antall nye land inviteres til å bli med i klubben.

Samme dag møtes EUs liberale og sentrumskrefter i den såkalte Renew-gruppen. De skal blant annet legge frem sin strategi for om de vil utnevne en europeisk lederkandidat til å ta opp kampen mot sittende EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, når stillingen blir ledig til sommeren.

I Europaparlamentet har utenrikskomiteen et møte med sin motpart i det ukrainske parlamentet om effektiviteten av europeiske sanksjoner mot Russland.

I Oslo er det muntlig og ordinær spørretime på Stortinget. Det er foreløpig ikke avklart hvilke statsråder som deltar, men Rødt-representant Sofie Marhaug har stilt et spørsmål til energiminister Terje Aasland (Ap) om EUs fjerde energimarkedspakke: «Om beslutninger knyttet til EUs fjerde energimarkedspakke, uttale statsminister Jonas Gahr Støre til NRK 8. mars 2024 at regjeringen 'vurderer dem en for en'. Betyr dette at pakken ikke vil bli behandlet samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og kan vi forvente at disse beslutningene vil bli gjenstand for politisk debatt og vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden?» 

Torsdag 21. mars

De 27 EU-lederne innleder sitt tradisjonelle vårtoppmøte i Brussel. Våpen til Ukraina og styrking av europeisk forsvarsindustri står høyt på dagsordenen. Midtøsten og migrasjon er også del av programmet, mens enkelte EU-ledere nok også vil ønske å diskutere landbruksprotestene som har rast i mange land, og som også møtte dem sist de var i EU-hovedstaden.

I tillegg til dette skal lederne skal bekrefte om de vil gi grønt lys til å starte tiltredelsesforhandlinger med Ukraina, Moldova og Bosnia, slik de la opp til ved et toppmøte i desember. Det gjenstår imidlertid å se om de 27 sjefene klarer å komme til enighet.

Før dette er det innkalt til et annet toppmøte i Brussel, som går utover EU-kretsen. Det handler om kjernekraft og arrangeres av den belgiske statsministeren Alexander De Croo og Det internasjonale energibyrået. Det er det første møtet på stats- og regjeringssjefnivå der man skal diskutere kjernekraftens rolle i det grønne skiftet. 

Samme dag reiser også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel, for å delta på en markering av at EØS-avtalen fyller 30 år.

Nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) skal på sin side til Stortinget for en tidlig markering av Nordens dag, som egentlig innfaller 23. mars. Markeringen skjer i regi av Nordisk ministerråd og Info Norden, og åpnes med at Tvinnereim klokken 08.30 holder et åpningsinnlegg med fokus på det nordiske demokrati i møte med kunstig intelligens.

Fredag 22. mars

EU-toppmøtet i Brussel fortsetter fredag.

Lørdag 23. mars

De nordiske landene feirer Nordens dag, som er en markering av den nordiske «grunnloven» Helsingforsavtalen, som ble inngått 23. mars 1962. Denne avtalen sikrer blant annet tilgang til høyere utdanning og sosiale goder på tvers av de nordiske landene. Ifølge Helsingforsavtalen skal borgere fra øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere, ved utforming av lover og regler. I tillegg sikrer avtalen et fellesnordisk arbeidsmarked, og at skolenes undervisningsopplegg omfatter kunnskap om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i øvrige nordiske land. 

---

Deler av denne saken er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.