Debatt

Oda Helen Sletnes: EØS 30 år – hva nå?

Mens EUs stats- og regjeringssjefer denne uken møtes for å drøfte forsvar og sikkerhet, EU-utvidelse med Ukraina og Moldova og krigen i Midtøsten, skal Norge, Island og Liechtenstein feire 30 år med EØS og det indre markedet. I utgangspunktet burde Norge ha sittet ved forhandlingsbordet sammen med våre naboer og allierte. Slik er det ikke, skriver Oda Helen Sletnes, seniorrådgiver i KREAB Brussel.

I 1994 var det ikke mange som trodde at en avtale som gjorde Norge til del av det indre markedet, men ikke til det politiske samarbeidet i EU, skulle bli en varig løsning. Mange så EØS som en mellomstasjon, selv om andre mente det var en endestasjon. Nå, 30 år senere, møtes de 27 stats- og regjeringssjefene i EU for å diskutere et styrket samarbeid om utenriks-, sikkerhets og forsvarspolitiske spørsmål, som kan øke den europeiske motstandskraften og beredskapen. Dette er initiativer hvor Norge burde ha sittet ved bordet på lik linje med våre europeiske naboer og allierte – men slik er det ikke, skriver Oda Helen Sletnes, seniorrådgiver i KREAB Brussel og tidligere norsk EU-ambassadør.
I 1994 var det ikke mange som trodde at en avtale som gjorde Norge til del av det indre markedet, men ikke til det politiske samarbeidet i EU, skulle bli en varig løsning. Mange så EØS som en mellomstasjon, selv om andre mente det var en endestasjon. Nå, 30 år senere, møtes de 27 stats- og regjeringssjefene i EU for å diskutere et styrket samarbeid om utenriks-, sikkerhets og forsvarspolitiske spørsmål, som kan øke den europeiske motstandskraften og beredskapen. Dette er initiativer hvor Norge burde ha sittet ved bordet på lik linje med våre europeiske naboer og allierte – men slik er det ikke, skriver Oda Helen Sletnes, seniorrådgiver i KREAB Brussel og tidligere norsk EU-ambassadør.Foto: Heiko Junge/NTB
Oda Helen Sletnes
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

De 27 stats- og regjeringssjefene i EU møtes 21. mars i Brussel til vårtoppmøtet. Denne gang har de også invitert statsministrene fra Island, Liechtenstein og Norge til en markering av at det er 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft.

Mens EUs stats- og regjeringssjefer skal drøfte forsvar og sikkerhet, EU-utvidelse med Ukraina og Moldova og krigen i Midtøsten, skal Norge, Island og Liechtenstein feire EØS og det indre markedet. 

I utgangspunktet er dette initiativer hvor Norge burde ha sittet ved bordet på lik linje med våre europeiske naboer og allierte.

Oda Helen Sletnes
Seniorrådgiver, KREAB Brussel

Mellomstasjon eller endestasjon?

Det indre markedet er koblet sammen av regulering som er vedtatt av EUs medlemsland gjennom mer enn 30 år, og som med få unntak er blitt del av EØS. Norge har vært med siden begynnelsen. I 1994 var det ikke mange som trodde at en avtale som gjorde Norge til del av det indre markedet, men ikke til det politiske samarbeidet i EU, skulle bli en varig løsning. Mange så EØS som en mellomstasjon, selv om andre mente det var en endestasjon. Våre nordiske naboland og alle europeiske allierte, unntatt Island, Storbritannia og Tyrkia, er medlem av EU. Etter hvert har til sammen 15 nye land tiltrådt EU og EØS siden EØS-avtalen trådte i kraft. Ett land har gått ut.  

Målet for det indre markedet er økonomisk vekst gjennom økt handel. Selv om det fortsatt er et godt stykke igjen før vi har ett kapitalmarked, ett marked for digitale tjenester og ett energimarked, har EU tatt kraftfulle nye initiativ for å videreutvikle og beskytte europeisk konkurransekraft og dreie investeringer og næringsutvikling i en grønnere retning. EU har parallelt styrket sitt samarbeid om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk for å øke EU-landenes motstandskraft og beredskap. I utgangspunktet er dette initiativer hvor Norge burde ha sittet ved bordet på lik linje med våre europeiske naboer og allierte. Slik er det ikke. 

Les også

Krig, klima, Kina og KI

Vi utfordres av krig, klima, Kina og KI. Sikkerhetspolitiske, handelspolitiske og næringspolitiske utfordringer trenger seg på. Ny EU-politikk får flere ben å stå på. Ikke bare regulering, men også finansiering, kompetanseheving og erfaringsdeling, forskning, utvikling og innovasjon. EØS er vår inngangsbillett til det indre marked, men ikke et frikort eller invitasjon til å delta i de bredere diskusjonene i EU om nye utfordringer.

Europeisk sikkerhet og konkurransekraft svekkes av store aktører fra land utenfor EU med statlig støtte og kapital i ryggen. Den grønne omstillingen koster, og de nye hensynene har gjort det nødvendig for EU å justere kursen. Frihandel skal nå balanseres mot proteksjonisme. Beskyttelse av klima og natur skal vektes på bedriftenes bunnlinje. Uro, opptøyer og økt oppslutning om ytterfløyene i politikken krever nye grep. Det blir ganske sikkert også et tema på EUs vårtoppmøte. 

 Det er fortsatt uklart om og når regjeringen vil ta endelig stilling til disse forslagene, og det haster.

Oda Helen Sletnes
Seniorrådgiver, KREAB Brussel

Den økte globale konkurransen og verdikjeder under press må møtes med sterk ryggrad og mer målrettet beskyttelse av åpne markeder. Nye initiativer under EUs grønne industriplan, GDIP, som nå er vedtatt i Brussel, er til vurdering i Norge, Island og Liechtenstein. Det er fortsatt uklart om og når regjeringen vil ta endelig stilling til disse forslagene, og det haster.

Regjeringen bør lytte

EØS-avtalen har stått seg gjennom 30 år. Avtalen er grunnmuren i vårt forhold til EU og ble i sin tid bygget rundt et nyskapende system for overvåkning og kontroll av avtaleforpliktelsene. Det har bidratt til at EU har tillit til at vi gjennomfører og håndhever det felles regelverket.

Regjeringen bør lytte godt når EUs kommissær, Kadri Simson, som er ansvarlig for energi, besøkte Norge tidligere denne måneden. Det var verken uhørt eller uventet at hun minnet om at det oppdaterte energiregelverket i den såkalte «Ren energi-pakken», som for lengst er gjennomført i EUs medlemsstater, må inn i EØS-avtalen nå. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00