Om EØS-utredningen og behov av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen: Hvilke grep tar regjeringen for å følge opp dette?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
EØS-utvalget konkluderer med at det må tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, og at ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer. De mener videre at de nasjonale ekspertene bør inngå i en mer langsiktig plan for å styrke EØS-kompetansen i relevante departementer.
Hvilke grep tar regjeringen for å følge opp dette?
Gjennom EØS-avtalen og ulike bilaterale ordninger har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i EU-institusjonene. De fleste er tilknyttet Europakommisjonen, men noen er også tilknyttet EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs byråer.
Formålet med ordningen med nasjonale eksperter er todelt. For det første gir den Norge både mulighet for faglig medvirkning i utvikling av EU-regelverk av viktighet for Norge, og økt EU-kompetanse i norsk forvaltning. For det andre gir den EUs institusjoner tilgang på ekspertise og arbeidskraft. I tillegg bidrar ordningen til nettverksbygging og kontakt mellom Norge og EUs institusjoner.
Jeg mener ordningen med nasjonale eksperter i EUs institusjoner er både nyttig og viktig ved at den både gir kunnskap om og uformell påvirkning av EUs politikkutforming. Dessuten tilrettelegger den for nyttige nettverk og tilbakefører viktig kompetanse til norsk forvaltning.
Mulighetene ordningen gir, må utnyttes godt. Samtidig er ordningen ressurskrevende. Det må derfor legges en strategisk og helhetlig plan for bruk av ordningen, både når det gjelder rekruttering og hvilke sektorer og politikkområder som bør prioriteres.
Jeg har merket meg utvalgets tilrådning om nasjonale eksperter, og regjeringen vil vurdere både den og rapportens øvrige tilrådninger nøye. Det er imidlertid nødvendig å se alle tilrådninger i sammenheng. Noen er det allerede igangsatt prosesser på. Rapporten skal nå sendes på alminnelig høring, og ytterligere tilrådninger vil følges opp når høringen er avsluttet.
