Hvor mye er vi villig til å betale for mer kraft?

Flere alternativer

Både i Norge og resten av Europa forventer vi at det vil koste mer å bygge ut kraft i framtiden. Noe kan produseres av vindkraft og solkraft, men fordi produksjonen fra disse fornybare energikildene er variabel og ikke kan styres, må kraftsystemet suppleres med regulerbar kraftproduksjon slik at etterspørselen dekkes.

Skal vi unngå behov for subsidiering fra staten, må kraftpris og nettleie både dekke investeringene, produksjonskostnadene og andre kostnader for samfunnet, først og fremst mer balansekraft (reserveproduksjon) og nettutbygging.

Mange mener at kostnaden ved å bygge ned naturen allerede er høy. Siden det blir stadig mindre urørte arealer og redusert biodiversitet som følge av mer boliger, hytter, industri og veier i Norge, bør en utbygger betale mer for at samfunnet skal ofre ytterligere natur til fornybar energi eller andre formål. Så selv om kostnaden ved å bygge en vindpark kan ligge på rundt 40 øre/kWh, vil kostnaden for samfunnet bli høyere, der nettleien også må tas med i den samlede prisen for forbrukerne. 

I Europa har et nytt moment kommet inn med den geopolitiske turbulensen, siden mer fornybar energi kan redusere sårbarheten knyttet til import av olje og gass.

Asbjørn Torvanger og Henrik Wiig

Det minst kontroversielle alternativet som NVE har beregnet til å ha et potensial på ca. 8 TWh, er opprusting og utvidelse av dagens vannkraftsystem, som har relativt små konsekvenser for naturen. I tillegg kommer et betydelig potensial for effektivisering av alle typer energiforbruk og et mer effektivt kraftnett. Norge bruker ca. 40 TWh på oppvarming av boliger. Da er bergvarme et interessant alternativ som har blitt for lite utredet. Potensialet er mye større enn det som er utnyttet i dag, der noen større bygg og eneboliger varmes opp med varmtvann fra borehull i kombinasjon med varmepumpe.

Må vi bygge ut mye mer klimavennlig kraftproduksjon i Norge, er kjernekraft ett av flere alternativer så lenge sikkerhet og avfallshåndtering blir godt nok i varetatt og med akseptable kostnader. Kjernekraftutvalget kom fram til en kostnad på 113–200 øre/kWh og sammenligner dette med en langsiktig kraftpris på 50–80 øre/kWh. Den nordiske investeringsbanken ABG Sundal Collier mener at flytende havvind kan komme til å koste 2 kr/kWh.

Prissmitte fra kabler

Trolig vil kraftprisen i Europa øke i takt med etterspørselen etter fossilfri kraft. I Europa har et nytt moment kommet inn med den geopolitiske turbulensen, siden mer fornybar energi kan redusere sårbarheten knyttet til import av olje og gass. De mest aktuelle alternativene i EU for å supplere vind- og solkraft, er gasskraft med karbonhåndtering og kjernekraft, og disse vil bli dyre.

På grunn av utenlandskablene vil høyere kraftpriser smitte over på Norge. Norge er del av et felles europeisk kraftmarked som landene har en fordel av, men som også har ført til utfordringer på grunn av en høyere og mer variabel kraftpris. En fordel for Norge er at det nedbørsavhengige kraftsystemet vårt blir mer robust dersom vi kan importere kraft fra våre naboer i tørrår og dermed styrke beredskapen.

Prisen på norsk vannkraft vil også stige på grunn av at produsentene ønsker å selge når det er høy kraftpris på grunn av lav produksjon av vind- og solkraft. Disse faktorene fører til at prisen på ny kraftproduksjon må gå opp for å gjenspeile alle reelle kostnader for samfunnet, i tillegg til at verdien til vannkraften øker.

Med en høyere kraftpris i framtida vil etterspørselen bli mindre, og behovet for å bygge ut mer kraft redusert sammenlignet med mange av prognosene vi har i dag.