Jens Stoltenberg: Har tatt opp bekymringer om demokratiutvikling med Tyrkia

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener Nato skal være en arena for demokratibygging. I dette intervjuet snakker Nato-sjefen om veien videre for Ukraina, om faren ved å undervurdere Russland og om demokratisk utvikling i Tyrkia. Om sin egen fremtid er han derimot lite villig til å snakke. 

Tidligere mandag mottok Stoltenberg Sønsteby-prisen for 2023 på Akershus festning. «Med kløkt engasjement og utvist lederskap har Jens Stoltenberg gitt uvurderlige bidrag til å holde NATO samlet i en kritisk tid", skriver Sønsteby Fondet i pressemeldingen. 
Tidligere mandag mottok Stoltenberg Sønsteby-prisen for 2023 på Akershus festning. «Med kløkt engasjement og utvist lederskap har Jens Stoltenberg gitt uvurderlige bidrag til å holde NATO samlet i en kritisk tid", skriver Sønsteby Fondet i pressemeldingen. Foto: Heiko Junge / NTB
Lara Rashid

Nato-sjef Jens Stoltenberg har lagt bak seg en nordisk uke med besøk i Oslo og Sälen i Sverige der han deltok på sikkerhetskonferansen «Folk og Försvar». Svenskenes Nato-søknad er i en avgjørende fase. Det er også krigen i Ukraina, der Stoltenberg nå maner både næringsliv og politikere i Norden til mer samhold, mer våpen og mer økonomisk støtte. I dette intervjuet er han også tydelig på Tyrkias rolle og behovet for en åpen debatt om demokratiske rettigheter også i Nato-land.

Mandag mottok Nato-sjef Jens Stoltenberg Sønsteby-prisen, en pris som gis til en person som bidrar til å øke forsvarsviljen og styrke demokratiet. Etter en høytidelig seremoni i Fanehallen på Akershus festning i Oslo møtte Stoltenberg pressen for å snakke om situasjonen i Ukraina og hva som skal til for å få slutt på krigen.

– Kriger er uforutsigbare. Der er ingen som kan si hvordan og når den slutter, men denne krigen vil mest sannsynlig ende ved et forhandlingsbord. Hva Ukraina kan oppnå rundt det forhandlingsbordet er helt avhengig av styrken på slagmarken, så jo mer militærstøtte Ukraina får, jo mer sannsynlig kan vi få til en fredelig framforhandlet løsning der Ukraina overlever som en selvstendig og demokratisk nasjon i Europa. Derfor er våpen veien til fred i Ukraina, sier Stoltenberg og legger til:

– Ukraina må styrkes på slagmarken for at Putin skal ville forhandle en løsning som også respekterer Ukrainas selvstendighet.

Farlig å undervurdere Russland

Stoltenberg sier president Vladimir Putin har gjort tre store feilvurderinger da han invaderte Ukraina.

– Det ene var at han totalt undervurderte ukrainerne, deres mot og kampvilje, det politiske lederskapet og soldatene. Det andre er at han undervurderte Nato og vår evne og vilje til å støtte Ukraina. Det tredje er at han overvurderte den russiske hæren, sier Stoltenberg.

Samtidig legger han til at det er viktig at Vesten ikke blir naive.

– Det er farlig hvis vi nå undervurderer Russland fordi Russland har blitt påført store tap av de ukrainske styrkene, men de har også klart å mobilisere rundt 200.000 nye soldater. De har vist at de er villige til å ta store tap og kostnader i denne krigen, og de gjør et stort arbeid nå for å skaffe mer materiell og mer ammunisjon, som de blant annet har skaffet fra Iran.

Ifølge Stoltenberg er det ingen tegn til at Putin har endret sine planer og ambisjoner for invasjonen av Ukraina.

– Vi må ikke undervurdere Russland, vi må fortsette å støtte Ukraina. Det er først når Putin skjønner at han ikke kommer til å få det han ønsker på slagmarken, at det vil være noe mulighet for og håp om at han er villig til å sette seg ned og forhandle frem en løsning som respekterer Ukraina som er selvstendig og demokratisk land i Europa, sa Stoltenberg til pressen. 

Det er først når Putin skjønner at han ikke kommer til å få det han ønsker på slagmarken, at det vil være noe mulighet for og håp om at han er villig til å sette seg ned og forhandle frem en løsning som respekterer Ukraina som er selvstendig og demokratisk land i Europa.

Jens Stoltenberg
Generalsekretær i Nato

Våpen fra lagrene

Mange av våpnene som er gitt til Ukraina, er våpen som har stått på lager, og som ikke har vært i bruk. Mange land begynner nå å tømme lagrene. På spørsmål om vi sender utstyr til Ukraina fra de nasjonale forsvarene, vil svekke vår egen forsvarsevne, svarer Stoltenberg slik:

– Det har vært riktig at vi har tatt fra lagrene vi har, som er ment til å beskytte Nato-territorium. Om Putin vinner i Ukraina, så svekker det vår egen sikkerhet. Derfor er det i vår sikkerhetsinteresse at vi støtter Ukraina og bruker den militære kapasiteten vi har til å hjelpe Ukraina, sier Stoltenberg og legger til:

– Men det er vanskelige avveininger og balansegang. Det jeg har sagt er at det er viktigere nå å hjelpe Ukraina enn å møte alle Natos retningslinjer om styrkemål. Det aller viktigste vi gjør er, å få opp produksjonen av forsvarsmateriell. Lykkes vi ikke i Ukraina, er vi mer truet. Derfor er det riktig å bruke av våre lagre og vår militærkapasitet.

Uenigheter mellom Nato-landene

Stoltenberg har fått mye ros, både internasjonalt og nasjonalt, for måten han manøvrerte da USAs president het Donald Trump. På NHOs årskonferanse forrige uke sa han til norske næringslivsledere at demokratiske land må stå sammen mot autoritære regimer som er på frammarsj.

På spørsmålet fra pressen om han tar med seg lærdom fra Trump for å håndterer Erdogan, Tyrkias statsminister, som også på flere måter opptrer som en autoritær politisk leder, svarer han at hans jobbe er å sørge for felles løsninger og konklusjoner.

– Det er ikke en hemmelighet at det noen gang er uenighet mellom Nato-landene. Det var det også da president Trump var president i USA, og da er det viktig å finne det som kan forene oss der vi kan finne noe felles grunnlag. Det jobber vi med uansett hvem vi er uenige med og hvordan uenigheten går i Nato.

Stoltenberg understreker at Tyrkia er et viktig medlemsland som har bidratt til i blant annet kampen mot terror og Den islamske stat.

– Tyrkia har også hatt en viktig rolle i forhold til Ukraina. De har støtte Ukraina i mange år og har bidratt til avtalen om korneksport fra Ukraina, sier han.

Han legger også til at mange land i Nato har gitt uttrykk for bekymring når det gjelder demokratiske rettigheter og journalisters arbeidsvilkår i Tyrkia.

– Det er viktig at Nato brukes som en plattform til å ta opp disse spørsmålene. Det har vært mange diskusjoner om dette før, og jeg har selv tatt de opp i mine besøk til Ankara. Nato er en organisasjon som er bygget på grunnleggende verdier som demokrati, frihet og rettssikkerhet, og da må Nato også være en plattform for å ta opp bekymringer om medlemsland som flere mener ikke lever opp til de verdiene.

– Fokuset mitt er på Ukraina

De siste ukene har det vært flere spekulasjoner om Jens Stoltenbergs neste rolle, når han etter hvert avslutter som Nato-sjef. Blant annet meldte Nettavisen at han skal være ønsket til toppjobb i Verdensbanken. Det vil ikke Stoltenberg kommentere. 

– Jeg har bare en oppgave, og det er å fokusere på jobben jeg har nå. Det er en ekstremt krevende jobb i en alvorlig tid. Det er full krig, og det er der min oppmerksomhet er nå. Jeg har en plan om å sluttføre min periode til høsten. Hva jeg skal gjøre etterpå, det får vi komme tilbake til da, sa han.

Omtalte personer

Jens Stoltenberg

Generalsekretær i Nato
cand.oecon. (Universitetet i Oslo, 1987)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00