Myrseth vil ikke gripe inn i lederlønninger: – Disse selskapene gir oss store inntekter

Styrets jobb å vurdere

– I tråd med selskapslovgivningen er det styret, og ikke eierne, som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det betyr at det er styret som skal vurdere hvilket lønnsnivå som er nødvendig og tilstrekkelig for at selskapet skal kunne tiltrekke seg og beholde ledende ansatte, svarte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) fra talerstolen.

– Staten kan gjennom stemmegivning på generalforsamling følge opp at selskapenes lønnspolitikk legger opp til at styrene skal gjøre moderasjonsvurderinger, men staten forventer også at godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, slik at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere.

Hun peker på at selskapene gjennom sine lønnsrapporter, forventes å redegjøre for hvorfor de mener at lønnsjusteringene er nødvendige.

– Staten kan selvfølgelig stemme mot de lønnsrapportene, men når styrene har fulgt selskapets egne retningslinjer, og de har redegjort for sine vurderinger, sånn som staten forventer, skal også staten opptre som en ansvarlig eier. For staten fastsetter ikke lønnsnivåene, sa Myrseth.

Utfordrer lønnsmodellen

– Det er åpenbart at statlige selskap ikke kan være lønnsledende. Norge har nå en veldig krevende situasjon. Det er krig i Iran, og det manes til moderasjon for vanlige lønnsmottakere. Skal den norske lønnsmodellen stå seg, så må det også vises på toppledernivå, sier Marthe Hammer til Altinget i etterkant av debatten.

– Det er attraktivt å være leder i statlige selskap i Norge.

Det er attraktivt å være leder i statlige selskap i Norge.

Marthe Hammer
Finanspoltisk talsperson (SV)

Hammer viser til at statens egne retningslinjer sier at hvis lederlønningene vokser mer enn lønnen for ansatte i samme bedrift, så skal det ha en særskilt begrunnelse.

– Jeg oppfatter jo ikke at næringsministeren svarte på mitt spørsmål. Man kan ikke bare legge til grunn et udefinert konkurransenivå som begrunnelse.

Hun mener det legger press på frontfagsmodellen dersom lederlønningene drar fra de lønnsrammene som partene blir enige om i oppgjørene.

– Det er helt åpenbart at det er vanskelig for folk i industribedrifter som tar ansvar for lønnsnivået ikke bare i sin egen næring, men for hele Norge, og så er lederlønningene i de samme selskapene langt over rammen. Da er det bare ikke samsvar mellom det du sier og det du gjør. Og det undergraver tilliten til hele modellen. Så det er alvorlig, sier Hammer.

Forutsigbar

I statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel heter det at lønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og at det skal vises moderasjon. Flere av lederne i de største statseide selskapene er imidlertid blant de best betalte av lederne i alle selskapene på Oslo børs.

Altinget spør næringsminister Cecilie Myrseth hvem det er som har høyere lønn, som gjør at de statseide selskapene ikke er lønnsledende.

– Det er jo vurderingen som det enkelte styret gjør i de ulike selskapene. Og så kan man jo se til for eksempel de største selskapene på børsen, på hvordan lønnsnivået ligger der. Men vi er opptatt av å følge opp alle de forventningene i vår dialog med de enkelte styrene. Og det gjør vi jo, sier Myrseth.

– LO har jo også påpekt den generelle lederlønnsutviklingen som en utfordring. Er ikke det en grunn til bekymring?

– Jeg har forståelse for både de bekymringene og de debattene som kommer. Men så er det min jobb, og det er viktig med rollen min som forvalter det statlige eierskapet, det er å gjøre det på en forutsigbar måte i tråd med de retningslinjene som Stortinget har satt, svarer næringsministeren.

Jeg har forståelse for både de bekymringene og de debattene som kommer. 

Cecilie Myrseth
Næringsminister (Ap)

– Det er store verdier det er snakk om, og det er viktige arbeidsplasser og noen av de viktigste selskapene i Norge.

Skal ikke være ulempe

– Hvordan bruker dere aktivt det eierskapet? Har dere for eksempel byttet ut styremedlemmer?

– Du må ha en saklig begrunnelse for det. Det er styrene sin jobb å styre selskapene. Det er ikke vi i regjeringen eller staten som skal styre selskapene. Det er også veldig klart fordelt når det kommer til aksjelovgivning, selskapslovgivning. Så det må vi forholde oss til. Og så forholder vi oss til de begrunnelsene i lønnsrapportene som legges frem, sier Myrseth.

– Og så kan det heller ikke være sånn at det skal være en ulempe å ha statlig eier. Dette er også selskaper som gir oss store inntekter, som sikrer at vi har penger å bruke i statsbudsjettet til mer og bedre velferd, og ikke minst til å utjevne forskjeller.

– Men har dere noen gang fått en begrunnelse for lønnsøkning som dere mener ikke har vært god nok?

– Vi har gitt stemmeforklaringer i generalforsamlinger flere ganger. Det er en vanlig måte å gjøre det på, i tillegg til at man følger opp det i den kontinuerlige dialogen med det enkelte selskapet, svarer Myrseth.

– Men det er viktig også at når staten skal gi sin tilbakemelding, så gjør vi det gjennom generalforsamlingen, vi gjør det gjennom eierdialogen, og det handler jo også om å ivareta de enkelte selskapene.