Spaltist:  
Siri Sletner

Siri Sletner: Ungarn – en mulig oppskrift på demontering av et demokrati

Ungarn har vært gjenstand for en god del kritikk om både rettsstatsproblematikk, demokratiforvitring og maktkonsentrasjon av Orban-regjeringen. Mye av kritikken er absolutt berettiget, men presisjonsnivået i den norske omtalen er varierende. Norges tidligere ambassadør til Ungarn, Altingets spaltist Siri Sletner, forklarer her utviklingen i landet.

Hva er det egentlig som skjer i Ungarn? Siri Sletner forklarer hvordan Ungarns statsminister Viktor Orbáns politikk er i ferd med å endre landet. 
Hva er det egentlig som skjer i Ungarn? Siri Sletner forklarer hvordan Ungarns statsminister Viktor Orbáns politikk er i ferd med å endre landet. Foto: AP Photo/Francisco Seco via NTB
Siri Sletner

I det siste har landets allmektige statsminister Orban oppnådd oppmerksomhet i striden rundt ratifisering av Sverige og Finlands medlemskap i NATO. Orban har stilt seg på linje med Erdogan i Tyrkia, og hittil har deres parlament ikke ratifisert medlemskapsavtalen med Sverige, mens ratifikasjon av finsk medlemskap er gjennomført. 

La meg kort rekapitulere litt av utviklingen siden mai 2010. Jeg var stasjonert i landet i fire og et halvt år, frem til høsten 2012. Det var svært interessante år; jeg har forsatt dyp respekt for ungarere, deres kultur og landets historie, og bærer med meg gode minner fra denne tiden. Fortsatt har jeg gode ungarske venner.

Regjeringen Orban tiltrådte i mai 2010. Hans første handling var å etablere 4. juni som nasjonaldag (i tillegg til 3 andre). Dette var datoen for undertegning av Trianon-avtalen etter første verdenskrig hvor Ungarn mistet halvparten av befolkningen og 3/4 av landområdet. Fortsatt lever håpet om å gjenetablere stor-Ungarn i mange sirkler – uten at Orban-regjeringen aktivt tar avstand fra ideen, snarere tvert imot. Tilsvarende markerer de andre nasjonaldagene Ungarns tap gjennom historien, bortsett fra 20. august (grunnleggelsen av Ungarn).

Reform uten konsultasjon og i høyt tempo

Orban ga seg umiddelbart i kast med å reformere landet på alle områder som økonomi, media, justis/rettsvesenet, parlamentet, valgkretsene og det sivile samfunns talerør; og etter hvert helsevesenet, universitetessystemet, forsvaret og statlig banksektor. Men først skrev han om Grunnloven (formelt sett fra 1949, men fullstendig omskrevet i tråd med demokratiske prinsipper i 1989) uten konsultasjon, og i høyt tempo.

Ungarsk politikk må ikke bli manualen eller spre om seg.

Siri Sletner
Spaltist, EU
Resultatet har blitt en gjennomgripende omstrukturering av statlige institusjoner og reform av hele lovgivningen. Blant annet innebærer det sentralisering med sterkere politisk styring over normalt uavhengige institusjoner og media. Videre er alle viktige og sentrale posisjoner nå besatt av trofaste Fidesz-medlemmer. Reformprosessen har vært preget av sterk intern partikontroll kombinert med manglende konsultasjon med så vel opposisjon som det sivile samfunn. Endringene har blitt forankret i et sett med «basic laws», de har vært svært omfattende og er blitt vedtatt i raskt tempo. Enhver endring eller revisjon vil kreve 2/3 flertall, og med en svak opposisjon vil ikke det skje i overskuelig fremtid. Veien fremover mot 2030 er lagt. Men veien mot målet har til tider vært turbulent med hard internasjonal kritikk som har blitt møtt med uvanlig hard retorikk av regjeringen (hvor de slår tilbake og skaper et inntrykk av en ytre trussel – Brussel byråkrater eller den ungarsk fødte forretningsmannen George Soros), en økonomisk utfordrende situasjon og en svak opposisjon. 

Hvorfor skal vi følge med på utviklingen i Ungarn?

Fordi det handler om stabiliteten til europeiske og vestlige demokratier, og hvordan disse, spesielt de som har kommet til etter jernteppets fall, kan stå imot press og unngå å drive i autoritær retning. Presset kan komme fra sikkerhetspolitiske omveltninger, migrasjon eller økonomiske sjokk, og vi er alle tjent med at europeiske land består en slik prøve. Ungarsk politikk må ikke bli manualen eller spre om seg. Her betyr sterke demokratiske institusjoner med gode «checks and balances» alt. Orban har brukt systemet til systematisk å bryte ned alle former for «checks and balances» og ilegge seg kontroll over sektor for sektor. 

La oss se litt nærmere på enkelte sektorer: 

Samtidig med «reformasjonen» av samfunnet har Orban etablert strukturer som skal sikre makten fremover. Eksempelvis innenfor media med etablering av et regjeringsstyrt medieråd og endring av lovgivning som har ført til større ensretting og mer lojal presse. Samtidig er de fleste av landets aviser samlet innenfor mediekonsern kontrollert av nære venner av Orban. Indirekte kontroll over mediene, spesielt på landsbygden, styrkes gjennom vedvarende og målbevisst propaganda fra regjeringen selv – og budskapene synes samstemt. Det samme har han gjort innenfor bank hvor de store nasjonale bankene samlet seg under en stor paraply og styres av nære allierte av Orban.

Flere statlige universiteter har nylig blitt organisert i stiftelser, der styret har omfattende mandat til å kontrollere både institusjonens økonomi (inklusiv forvaltning av eiendom, bruk av EU-midler osv.) og akademiske liv. Styreledere/medlemmer er ofte aktive politikere eller andre personer med tette bånd til Fidesz. Frykten er at dette vil gjøre det mulig å både favorisere egne politiske interesser og samtidig tvinge universitetene til å følge en aktiv nasjonalistisk/ideologisk linje. Vi kjenner godt til hvorledes det gikk med Central European University (opprinnelig etablert med bistand fra Soros), et velrennomert universitet, som ble tvunget til å flytte til Wien på grunn av endrete rammebetingelser. 
 
Det er iverksatt lignende tiltak for skolene som for universiteter. Organisering av skoler i sentraliserte skolekretser der regjeringens utpekte ledere har stor innflytelse på skolenes interne prosesser, inkludert utnevnelse av rektorer. Disse skolekretsledere har i flere tilfeller sagt opp lærere som var aktive i protester mot regjeringens utdanningspolitikk (inkludert, men ikke bare lave lønninger). Mange andre har sagt opp selv pga det svært lave lønnsnivået (lærere tjener i snitt 6-8000 kr i måneden), men også fordi de mener det sentraliserte skolepensumet begrenser utdanningsfriheten og helt bevisst bidrag til et gammeldags, nasjonalistisk og ukritisk samfunn. 
 
Helsevesenet er generelt preget av dårlige tilstand/lønninger, veldig få unge fastleger, lange køer osv. Men det som nylig har skapt uro, er regjeringens lovforslag (vedtatt uten debatt i parlamentet én dag etter at forslaget ble fremmet av regjeringspartiet) som avskaffer det obligatoriske medlemskapet i legenes uavhengige fagforening. Disse sertifiserer leger og tar mange faglige beslutninger. Man er derfor nå redd for politisk innflytelse i fagspørsmål. 
 
Sivilt samfunn har blitt underlagt både formelle lover og lovendringer som medfører bl.a. at NGOer som mottar midler fra utlandet skal registrere seg. Videre brukes "myke" virkemidler som fortløpende kampanjer mot uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner (som kritiserer regjeringen) ved å påstå at det de gjør er udemokratisk og tjener utenlandske interesser. Det var nettopp disse endringene som gjorde det umulig for Norge å støtte Ungarn i forrige runde av EØS-midler. Vi stilte krav til en politisk uavhengig NGO til å forvalte våre midler. Det er et faresignal når ungarske myndigheter ikke aksepterer at det sivile samfunn kan utøve sin virksomhet uavhengig av statsmakten. 
 
Mange av endringene har både til hensikt å skape kontroll, men samtidig uforutsigbarhet. To typiske eksempler fra den siste tiden: 

  1. Det nasjonale meteorologiske institutt kom med alvorlige varsler før nasjonaldagen (20. august) i fjor om uvær. I forbindelse med denne feiringen er det stort fyrverkeri i Budapest og for noen år siden døde flere personer på grunn av et slikt uvær den kvelden. I 2022 ble derfor fyrverkeriet avlyst som følge av faren, men det ble ikke noe uvær. Da fikk instituttets direktør sparken for å ha varslet feil. 
  2. Samme historie i en annen sak: regjeringen ønsker en stor kinesisk investering i nærheten av Debrecen i forbindelse med bygging av en batterifabrikk. Fylkets vannmyndighet hadde laget en faglig vurdering som viste at investeringen ville ha store negative konsekvenser for vannforsyningen i området. Innenriksministeren sparket institusjonens direktør, like etter at rapporten ble publisert. 

Korrupsjon

Hvis man ser de ovennevnte refomer i sammenheng med landets korrupsjon, blir bildet noe dystert. Korrupsjon har alltid eksistert og på alle nivå i samfunnet også under tidligere statsministre (tilsvarende i enkelte andre EU-land). Den gang var det mer «rettferdighet» i den forstand at markedet ble delt mellom de store partiene i politikken; sosialistene og Fidesz. Men etter 2010 har Fidesz overtatt det hele – og systemet synes nå både mer utbredt og mer politisert. Store prosjekter fordeles til lojale operatører. På mer overordnet nivå: Telenor bygget nytt hovedkvarter utenfor Budapest. Deres ferdigattest ble «forsinket» i 4 måneder fordi det ikke kom noen konvolutt fra Telenor. 

Men jeg erfarte også korrupsjon i det små. Den gang kalte man det bidrag til lav lønn. Eksemplene er mange: hvis du ønsket «riktige» karakterer på skolen, var en konvolutt (med penger) til lærer nødvendig. 

Slik taper staten millioner i skatteinntekter, men arbeidstakerne mister også rettigheter.  

Siri Sletner
Spaltist, EU
Hvis du var innlagt på sykehus, var det nødvendig med konvolutt både til lege og sykepleier. Min yngste sønn ble syk og vi besøkte et privat akuttmottak. De anbefalte videre undersøkelse på et av de store sykehusene i Budapest, og tilbød seg å besørge «betaling» til de forskjellige på sykehuset, når han var ferdigbehandlet. Jeg takket nei, det holdt med det norske helsekortet. Et siste eksempel; hvis du skulle ta førerkort i Ungarn, var en konvolutt nødvendig (ihvertfall) på teoriprøven. Det er vanskelig å komme korrupsjon til livs når det ses på som en mulighet til å komme raskere frem i køen, eller bidra til eget (magre) budsjett. Men korrupsjonen er også mer systemisk: det er fortsatt vanskelig å få kvittering for de fleste håndverktjenester i Ungarn, og må man ha kvittering, går prisen definitivt opp. På tilsvarende måte er det er en rekke selskaper som kun betaler minimumlønn til sine ansatte, alt over betales i kontanter. Slik taper staten millioner i skatteinntekter, men arbeidstakerne mister også rettigheter.  

Ungarn er EU-medlem, men hvorledes er landets forhold til sine samarbeidspartnere? 

Orban har i flere år vært til tider sterkt kritisk til EU og vestlige verdier hovedsakelig av innenrikspolitiske grunner, eller fordi han ønsker å oppnå noe. Et eksempel; våren 2011 innehadde Ungarn formannskapet i EU. På den nasjonale minnesdagen i mars holdt statsminister Orban (som roterende president i EU) en sterk og kampklar tale til folket:

«...vi stod i mot habsburgerne i 1848, vi stod i mot (dengang) Moskva og vi skal stå i mot Brussel (synonymt med EU)...». 

Han har videre pleiet et godt forhold til Putin og er nok fortsatt Putins beste venn i EU. Vennskapet har gitt økonomisk gevinst, som finansiering til utbygging av Ungarns atomkraftverk.

I tråd med denne politikken, bedriver Orban en meget kynisk dobbeltkommunikasjon.

Siri Sletner
Spaltist, EU
I tråd med denne politikken, bedriver Orban en meget kynisk dobbeltkommunikasjon. Han har vært meget kritisk mot EUs sanksjoner overfor Russland etter invasjonen av Ukraina, men ikke motsatt seg sanksjonene slik man kan få inntrykk av gjennom ungarsk media. Ungarn har heller ikke bidratt med våpenhjelp til Ukraina fordi «... de vil ikke bli blandet inn i en krig...», ei heller har de tillatt at våpen til Ukraina fraktes gjennom Ungarn. Ungarn har likeledes uttalt at de ikke vil forholde seg til arrestordren (ICC) mot Putin, og hevder at landet ikke er juridisk bundet av ordren. 

Ungarn har i flere år hatt et dårlig forhold til Ukraina på grunn av det som oppfattes som fiendtlig og nasjonalistisk politikk i Ukraina mot den ungarske minoriteten (i Karpat bassenget). Orban vil aldri fravike denne støtten (slik han støtter ungarske minoriteter i de andre nabolandene). Orbans tale etter at han ble valgt i 2022 sier litt om hans holdning til Ukraina hvor han særlig fremhevet Zelenskyy som del av de overveldende kreftene hans parti kjempet mot i valget: 

«...the left at home, the international left all around, the Brussels bureaucrats, the Soros empire with all its money, the international mainstream media, and in the end, even the Ukrainian president». 

Men Orbans kritikk av EU går aldri lenger enn nødvendig for ikke å tape den finansielle støtten. Så lenge han fortsatt har midler utestående, vil han være noe mer avdempet i sin kritikk. Fortsatt holdes midler tilbake fordi EU er ikke fornøyd med enkelte deler av Ungarns lovgivning. Således kan det oppfattes som et forsøk på å «presse» EU til utbetaling, at Ungarn holdt tilbake sin ratifikasjon av Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap (Finland ble ratifisert etter at Tyrkia ga grønt lys) tilbake. Når det gjelder Sverige kan en forklaring være svensk kritikk av utviklingen i Ungarn (det skal tilføyes at ungarske utenriksminister veldig gjerne uttaler seg om integreringsproblemer og kriminalitetsstatistikk, inkludert «no zones» i Malmø og andre byer i Sverige). 

Videre blir ofte kritikk fra EU møtt med eksempler fra andre land hvor tilsvarende politikk eller regelverk er mulig, sier de. Orban-regjeringen forsøker tilsynelatende å gjøre all uenighet om til hva som er juridisk akseptabelt, og dermed skape avstand til intensjonene og de felles verdier som ligger bak EUs lovgivning.

Veien er kort til isolasjon, som man skulle tro ikke ville være i Ungarns interesse

Siri Sletner
Spaltist, EU
Således ønsker de å skape inntrykk at de «opererer» innenfor en akseptert ramme. Men fakta stemmer ikke alltid med retorikken. Hvis Orban blir hardt presset av EU, vil han tilslutt vike tilstrekkelig til å roe gemyttene, men ikke fundamentalt. Viktigste er tilsynelatende å vise samarbeidsvilje. Ofte har det uansett resultert i to steg frem (i illiberal retning), men kun ett steg tilbake. Ungarn synes også systematisk å ha blokkert EU fra å komme med sterke uttalelser om alt fra Kina, Russland, Israel eller Thailand. Dette blir lagt merke til og skaper en betydelig irritasjon blant de øvrige EU-medlemmer. Veien er kort til isolasjon, som man skulle tro ikke ville være i Ungarns interesse – til tross for uttalelser som: «det finnes ikke en riktig eller gal side av historien, kun en side som er best for Ungarn».

Det er tvilsomt om Orban vil forlate EU, til det er den økonomiske støtten for viktig for hans økonomiske planer. Man skal likevel ikke underslå effekten av mange år med systematisk desinformasjon og skremselspropaganda mot Brussel.  

Hvor sterk er Orbans støtte fra sine V4 kolleger eller internasjonalt?

Tidligere var Polen en god støttespiller, men dette har endret seg etter invasjonen av Ukraina. Likeledes er Tsjekkias holdning endret etter regjeringsskiftet. Det sies at Orban er skuffet over Italias statsminister Meloni (tidligere støtte til Orban) og hennes politikk i forhold til EU, NATO og Ukraina. Men fortsatt har han støtte hos Trumps tilhengere og antagelig Le Pen. Det er fascinerende å se hvordan Orban-regjeringen så ensidig har fokusert på republikanerne i USA, og setter sin lit til at en Trumpist vinner neste valg. På tilsvarende måte er det neppe en «vinnerpolitikk» å fortsette sin støtte til Putin. 

Men som Orban sa sommeren 2012 etter en lengre konflikt med EU: «vi har valgt vår egen vei og lar oss ikke diktere av det internasjonale samfunn. Alle er vår fiende, vi står alene og må beskytte oss». Denne politikken står seg fremdeles. 

Vil det kunne bli et skifte ved neste valg? 

Fremtiden ser ikke ser lys ut for  et mulig regimeskifte. Siste valg stilte oppsisjonen samlet og det kunne gi grunn til optimisme (selv om det var en fragmentert allianse fra ytre høyre til gammelkommunister). Men de svært urettferdige valglovene (systematisk endret til Fidesz’ fordel siden 2010) og Orbans kontroll med media, gjorde det vanskelig for motparten å profilere seg nok til å vinne valget (valgsystem – nye stemmekretser - som favoriserer Fidesz inkludert et sterkt redusert parlament i form av antall medlemmer).

Jeg tror vi vil måtte se fremover en til to generasjoner før et demokratisk system slik vi kjenner det, vil ha festet seg.

Siri Sletner
Spaltist, EU
En interessant observasjon; før de siste lokalvalgene intervjuet Orban alle Fidesz' kandidater som stilte til valg som ordfører. Kom man ikke igjennom nåløyet, var man ute. Tilsvarende kontroll har man ved nasjonale valg. Trenden er også synlig i statsapparatet. Kritiske stemmer blir skviset ut og rekkene fylles med stadig flere lojalister – og rommet for å ta til motmæle mot statsministeren blir stadig mindre. 

Videre sammenfalt valget i fjor med invasjonen i Ukraina. Han greide å overbevise folket om at opposisjonen ville lede landet inn i krig, mens han ville holde landet utenfor. Samtidig angrep han Vesten og USA for deres krigshissende retorikk som ville kunne føre til tredje verdenskrig, «sier han som bygger hele sin politikk på å være en krigsleder og går til krig mot landets fiender». 

Ungarn er en stolt nasjon med en interessant og til tider stolt historie. Og de er stolte av sine mange nederlag som et uttrykk for vilje til å stå imot. Samtidig et melankolsk folkeslag som beveger seg til tider baklengs inn i fremtiden. Kanskje meget illustrerende med et sitat fra Nasjonalsangen: 

«Long torn by ill fate 
Bring upon him a joyous year 
This people has suffered for 
Past and future!»

Deres særegne språk spiller her en viktig rolle som del av deres kultur og utvikling av samfunnet hvor språket definerer folket – kan ha en isolerende effekt mot utenlandsk innflytelse («Island mentality»). Orban har greid å videredyrke denne mentaliteten. Det finnes få impulser utenfra fordi de fleste leser kun ungarske aviser eller ser på ungarsk TV. Utenlandske filmer er dubbet.  

I 1989 var landet et foregangsland for demokratiseringsprosessen i Sentral-Europa – Fidesz mottok Rafto-prisen i 1989 for sin rolle i overgangen til demokrati i Ungarn. Nå er det bekymring internasjonalt hvorvidt Ungarn kan sies å være på vei til «å skli ut av den demokratiske folden», eller kanskje det europeiske samarbeidet. Nå skal man huske at de demokratiske institusjoner har kun fått sette rot i litt over 30 år. Dette er kort tid. Samtidig har og er det politiske bildet preget av sterke personligheter som i større grad dominerer det politiske bildet på bekostning av de politiske institusjoner.

Et system som er preget av sterke personer med et tankesett fortsatt fra før ’89 og svake institusjoner, får betydning for demokratiets ivaretagelse av maktfordelingsprinsippet. Jeg tror vi vil måtte se fremover en til to generasjoner før et demokratisk system slik vi kjenner det, vil ha festet seg.  

Omtalte personer

Viktor Orbán

Ungarns statsminister
jurist (Eötvös Loránd University, 1987)

Siri Sletner

Spaltist, Altinget EU/EØS, tidl. ambassadør, Tsjekkia, Ungarn og Slovenia

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00