Sletner: Storbritannias uttreden fra EU – striden som fortsatt lever

Utenforskap koster

Utenforskapet har betydd fall i produktiviteten på fire prosent sammenlignet med fortsatt medlemskap (tall fra Office of Budget Responsibility). Den inngåtte avtalen med nye handelshindre har bidratt til prisstigning og økende inflasjon (studie utført av London School of Economics). En undersøkelse foretatt av British Chamber of Commerce viser at en majoritet av britiske næringslivsledere vedgår at den nye situasjonen har ført til problemer med nye regler for handel med varer og tjenester. Videre er det problemer med å skaffe arbeidskraft på grunn av innvandringsbegrensninger fra Europa, spesielt i helse- og landbrukssektoren. I helsesektoren er det nå over 130000 ledige stillinger.

Som lovet før folkeavstemningen, har regjeringen inngått diverse handelsavtaler med tredjeland, men disse er i overveiende grad kopier av EUs avtaler.

Som lovet før folkeavstemningen, har regjeringen inngått diverse handelsavtaler med tredjeland, men disse er i overveiende grad kopier av EUs avtaler. Resultatet må være «nedslående» for de som ønsket britisk kontroll og kanskje nytenkning i handel med tredje land. Unntakene er Australia og New Zealand. En avtale med USA er ikke innen rekkevidde.

Britiske fiskere så frem til full kontroll over egne fiskefelt. Slik ble det ikke. Antall fiskebåter og fiskere er redusert etter 2020. Videre har nye grenseregler bidratt til fall i eksporten til Europa.

Kø og avgifter

Dagliglivet til briter har blitt påvirket; eksempelvis lengre køer ved grenseoverganger, og mobilselskapene tar igjen roaming-avgifter når britene drar til kontinentet.

Et av de større tiltak som ble lovet var å skrote EU-lovgivning til fordel for egen ny lovgivning. Det ble droppet. Så fortsatt følger de regelverk vedtatt mens de var medlemmer. Men dette vil på sikt være en statisk situasjon (ikke dynamisk som vårt EØS-samarbeid) fordi de ikke vil oppdatere regelverket i tråd med utviklingen i EU.

Men den mest aktuelle problemstilling knytter seg til bilindustrien, opprinnelsesregler og produksjon av el-biler. I handelsavtalen legges det opp til (fra 2024) at el-biler må ha 45% «innhold/deler» fra EU eller UK, samt 50-60% for batteridelen. Hvis ikke bilene møter disse kravene, blir de ilagt en import toll på 10%.  Utfordringen er at man ikke har kommet langt nok i EU eller UK med produksjon av batterier. Både det europeiske automobil produsenters forbund og britiske bilprodusenter har protestert kraftig. Hittil har responsen fra Europakommisjonen vært lunken.

Utenforskapet har betydd fall i produktiviteten på fire prosent sammenlignet med fortsatt medlemskap. 

Et siste moment er forholdet til Skotland (og kanskje på sikt Nord Irland – Irland). Skotlands markante leder Sturgeon var klar i sitt mål om å «melde Skotland ut av UK og inn i EU». Imidlertid har hun måttet tre tilbake og den nye ledelsen har ikke vært like tydelig på dette målet. Men det betyr ikke at dette ikke kan blusse opp igjen.

Ny giv i forhold til EU?

Nå tar opposisjonslederen Starmer (Labour) til orde for en ny giv i forholdet til EU gjennom blant annet utvidet handelssamarbeid. Han kan basere seg på nylige meningsmålinger som viser både et flertall for at uttreden fra EU var feil, og en økende støtte for en ny avstemning for å kunne tre tilbake i EU.

Samtidig understreker han et par røde linjer; ingen gjeninntreden i det indre marked eller deltagelse i den felles tollunion. Det skal være parlamentsvalg i 2024 (senest januar 2025) og Labour ligger foran med nærmere 20% oppslutning i forhold til det konservative partiet.

I TCA-avtalen ligger det en review-klausul om gjennomgang hvert femte år. Dette er nok ment som en teknisk gjennomgang, men det må antas at Starmer (hvis han vinner) vil bruke denne aktivt til å bedre UKs samarbeid med EU.

Dette kunne være deltagelse i EUs programmer (det vil kreve innbetaling) som Erasmus studentutvekslingsprogram, eller lette på arbeidsvisa-reglene for EU borgere (eksempelvis unge og studenter). Andre områder for fornyet samarbeid kunne være innenfor forsvars- og sikkerhetsområdet, fornybar energi eller klima samarbeid. Videre kunne de søke avtale med EU om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (eksempelvis arkitekter, leger).

Dagliglivet til briter har blitt påvirket; eksempelvis lengre køer ved grenseoverganger, og mobilselskapene tar igjen roaming-avgifter når britene drar til kontinentet.

Men et samarbeid på disse områdene vil neppe har stor betydning for den enkelte britiske statsborger eller næringslivet. Næringslivet vil fortsatt møte kontroller på grensen selv om UK skulle velge å følge EU-lovgivning. Derfor har flere bedrifter valgt å etablere datterselskap i EU for å sikre god flyt av varer til markedet.

Samtidig vil Starmer, hvis han vinner, måtte gå forsiktig frem. De som ønsket brexit, kan fortsatt skape «politisk turbulens» hvis han går for raskt frem.

Ingen appetitt for gjenåpning i EU

De fleste EU-medlemmer har lagt brexit bak seg. Det er ikke et tema på en vanskelig dagsorden i dag. Hverdagen i EU byr på helt andre utfordringer som klima og energi, immigrasjon, Ukraina, nye medlemmer, regelverk for å håndtere KI, forholdet til Kina eller tettere helsesamarbeid. Det er ingen appetitt for en gjenåpning av avtalen med UK. Således vil enhver ny forhandling med UK ville trekke ut i tid, EU har ikke samme hastverk som i 2019 eller 2020. Nå har de derimot blant annet fokus på det interne samarbeidet og hvorledes de skal håndtere en eventuell utvidelse.

Det ble nylig lagt frem en interessant rapport («Sailing on High Seas-Reforming and Enlarging the EU for the 21st Century»; tysk-fransk samarbeid) som ser på hvorledes EU kan strømlinjeforme samarbeidet for mer krevende oppgaver og flere medlemmer – et EU i flere hastigheter («four overlapping circles»).

Samtidig kan det hevdes at EU tapte «noe» på lang sikt ved at Europas nest største økonomi og politisk sentralt land forlot samarbeidet. En effekt er at landene i EUs sør med sin noe mindre rigide holdning til budsjettdisiplin kan få større politisk vekt. Mens medlemslandene i den nordlige/vestlige blokken som i større grad vektlegger budsjettdisiplin, åpne økonomiske modeller, begrensning av statsstøtte med videre, vil kunne svekkes. Dette forsterkes ytterligere av en noe svak tysk ledelse for tiden. Tyngdepunktet flyttes sørover.

En annen effekt er en viss vektforskyvning østover. Sentral-Europa har modnet politisk og fått en klarere stemme og større politisk vekt i lys av Ukraina. Enkelte (les Polen) av disse landene jobber bevisst for å øke sin politiske styrke gjennom å «sluse Ukraina inn i vestlige samarbeidsstrukturer». I den grad de seg imellom klarer å samarbeide bedre på sikt, avhengig av hvem som blir sittende med makten i Slovakia og Polen, vil de sentraleuropeiske landene, eventuelt sammen med Baltikum, kunne utgjøre en tydeligere kraft i EU-samarbeidet.

I lys av disse nevnte utvikingstendenser vil den tysk-franske studien kunne bidra med  nødvendig tenkning rundt en «reform» på sikt av EU-samarbeidet for å takle «interne utfordringer» og nye oppgaver.

Dette bør interessere norske politikere, men foreløpig er vårt svar: reaktiv europapolitikk.

Storbritannia møter grensekontroll, begrensninger på fri beveglighet, veterinærkontroll på grensen, begrensninger på finansielle tjenester, ingen gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, begrenset samarbeid på luft- og veitransportområdet, samt ingen deltagelse i enkelte viktige EU-programmer for å nevne de viktigste områdene.